Ansatt tok opp samtale som dokumenterte skyggeregnskap - kort tid etter innførte Bane NOR forbud mot hemmelig lydopptak

Fredag kunne Byggeindustrien avsløre at et lydopptak gjort av en tidligere ansatt på et av Bane NORs utbyggingsprosjekter har bidratt til å dokumentere skyggeregnskap, også kjent som skufferegnskap, for arbeidstid i utbyggingsdivisjonen.

Lydopptaket inneholder en samtale der en ansatt i utbyggingsdivisjonen blir oppfordret av sin leder til å snakke med «de gamle garvede karene» for å få forklart hvordan man fører et skyggeregnskap.

Bane NORs konsernsjef Gorm Frimannslund sa til Byggeindustrien at de så alvorlig på saken, og at de ville stramme inn kontrollene og gjøre det de kunne for å finne ut om tilsvarende skyggeregnskap var tatt i bruk på andre prosjekter.

Endret personalhåndboken

Strammet inn, ble også personalhåndboken til de Bane NOR-ansatte.

I sommer, få måneder etter at lydopptaket mellom en medarbeider og en Bane NOR-leder dokumenterte timetriksing og skyggeregnskap, ble personalhåndboken oppdatert.

Der står det nå:

«Hovedregelen i Bane NOR er at det ikke skal tas lyd-, bilde- eller filmopptak av møter, kurs eller lignende i Bane NORs regi.»

Det kommer frem at et lydopptak vil fra Bane NORs ståsted bli ansett som et stort tillitsbrudd og klart i strid med den lojalitetsplikten som alle arbeidstakere har i arbeidsforholdet til sin arbeidsgiver.

Den som tar hemmelig opptak, risikerer å få en formell reaksjon:

«Bane NOR forventer derfor at våre medarbeidere, uansett hvilken rolle de er i (leder, medarbeider, tillitsvalgt, verneombud osv.) og uansett hvilken sak det gjelder, avstår fra å ta hemmelige oppak i jobbsammenheng. Den som likevel tar et slikt hemmelig opptak, risikerer å få en formell reaksjon fra arbeidsgiver for dette, selv om man ikke nødvendigvis risikerer straff for det etter straffelovgivningen.»

Ble innført etter lydopptak-hendelsen

Gorm Frimannslund bekrefter i en e-post til Byggeindustrien at endringen i personalhåndboken ble gjort basert på hendelsen som Byggeindustrien har skrevet om skyggeregnskap, også omtalt som skufferegnskap.

– Verken skufferegnskap eller hemmelige lydopptak er ønskelig praksis i Bane NOR. Våre verdier er Åpen, Respektfull, Engasjert og Nytenkende – disse verdiene skal være styrende også i kommunikasjonen mellom ansatte i selskapet, skriver Gorm Frimannslund i e-posten til Byggeindsutrien.

– Er det gjort unntak for at arbeidsgiver kan ta opptak uten at medarbeidere vet om det?

– Det er selvsagt ikke unntak for at arbeidsgiver kan benytte hemmelige opptak, skriver Frimannslund.

– Når det gjelder saken om skufferegnskap ble den først oppdaget og varslet via Bane NORs interne kontrollrutiner. Deretter kom samme informasjon fra fagforeningen, inkludert lydopptaket. Det viser at uønskede forhold fremkommer uten bruk av hemmelige opptak. Dersom ansatte bryter med denne regelen vil det håndteres på lik linje som eventuelle andre brudd som gjøres mot gjeldende retningslinjer i Bane NOR, legger han til.

Frimannslund hevder videre at endringen i personalhåndboken er gjort etter avklaring med fagforeningene.

Kilder Byggeindustrien har vært i kontakt med internt i Jernbaneforbundet, kjenner seg ikke igjen i denne fremstillingen.

– Dette er ikke drøftet, vi fikk kun en orientering, sier en kilde til Byggeindustrien.

Til dette opplyser Bane NOR at endringene i personalhåndboken ble diskutert med fagforeningene i Bane NORs Sentrale Samarbeidsutvalg.

Fagforening svært kritisk

Landsrådet for trafikk, teknikk og administrasjon (LTTA) i Jernbaneforbundet var svært kritiske til forbudet mot lydopptak da det ble innført i sommer.

14. juni skrev LTTA-leder Rune Dahlen følgende i sitt brev til sine fagforeningsmedlemmer:

– En innføring av en ny hovedregel, med begrunnelse i en (blind) lojalitetsplikt og vage løfter om formelle reaksjoner fra arbeidsgiver dersom regelen ikke følges, er ikke i tråd med verdiene slik vi forstår dem. LTTA mener at det ikke er lydopptak i seg selv som er illojalt eller problematisk. Det er hva lydopptak eventuelt vil kunne dokumentere. Vi husker vel alle saken om Jernia-sjefen som gjorde skjulte opptak av at han måtte akseptere sin egen oppsigelse, skriver Rune Dahlen i nyhetsbrevet.

– Vi undrer oss hvorfor arbeidsgiver ikke stiller seg selv spørsmålet: Hvorfor er vi i en situasjon hvor ansatte ser seg nødt til å foreta lydopptak i møte med oss? Det er et tankekors at den underliggende problemstillingen forblir ubesvart, mens en regel skal kneble det som kan være ubehagelig. Hvilken organisasjonskultur vil det være hvis lojalitetsplikten kun skal gå nedenfra og opp, som Bane NOR nå antyder? Lojalitet må og skal bevege seg i mer enn én retning, for det er slik tillit bygges: Man gir tillit til det man identifiserer seg med, til den eller det som er tilliten verdig. «Ingenting er så farlig som lojalitet til ledere som innebærer at medarbeiderne går i takt» skrev Rune Rønningen i AFF Lederbulletin, høsten 1998. Men er det ulovlig å ta opptak da, spør du kanskje? Nei. Det er ikke ulovlig eller straffbart etter norsk lov å foreta lydopptak av samtaler eller møter, så lenge man deltar i møtet eller samtalen selv. Det gjelder også skjulte eller såkalte hemmelige lydopptak, skriver Dahlen.

Byggeindustrien har vært i kontakt med Rune Dahlen om  nyhetsbrevet, men han ønsker ikke å utdype innholdet utover at han står inne for det han skrev i sommer.

Advokat mener Bane NOR går for langt

– Hemmelige lydopptak reiser flere juridiske og etiske problemstillinger, knyttet til forskjellige regelverk og normer, sier Eivind Arntsen, advokat og partner i Brækhus Advokatfirma.

Han har jobbet mye med arbeidsrett og personvern.

– En ting er det strafferettslige. Straffeloven sier at det er straffbart med hemmelige opptak, med mindre man selv deltar i samtalen. Her gir lovgiver klart uttrykk for at hemmelige lydopptak kan være nødvendig og innenfor de normer vi har i samfunnet.

– En annen ting er at det ikke er sikkert at lydopptak kan brukes som bevis i retten. For eksempel hadde jeg en sak for noen uker siden der jeg representerte en arbeidsgiver i en rettssak der arbeidstaker ville føre en rekke lydopptak av telefonsamtaler som bevis. Vi ba om kjennelse på at opptakene ikke kunne føres som bevis, og fikk medhold i det, sier Arntsen.

For hemmelige lydopptak på arbeidsplassen kommer mange hensyn og regler inn, som den enkeltes personvern og krav om et forsvarlig arbeidsmiljø som ivaretar den enkeltes integritet og verdighet.

Her kan et hemmelig lydopptak komme i konflikt med disse hensynene, mener Arntsen.

– På den annen side kan et hemmelig lydopptak nettopp dokumentere at noen utsettes for brudd på arbeidsmiljølovens regler. Avsløringen av skyggeregnskap på timelister for å omgå arbeidstidsbestemmelsen er jo et eksempel på dette. Dette viser at man nødvendigvis må foreta en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Jeg mener derfor at det er å gå for langt når arbeidsgiver oppstiller et kategorisk forbud, og slår fast at ethvert lydopptak er å anse som en illojal handling, sier Arntsen.