Får Rogfast-avlysning større ringvirkninger?

I sommer ble det kjent at Statens vegvesen sto igjen med kun én tilbyder på den store Kvitsøy-strekningen på Rogfast-utbyggingen. Fredag ettermiddag kom beskjeden - hele konkurransen avlyses ettersom prisantydningen ligger 1 milliarder over hva byggherren har kalkulert. Nå frykter enkelte at hele prosjektet skrinlegges.

Utbyggingen av Rogfast har vært planlagt i mange år, og er en del av tidens samferdselssatsing i Norge - utbyggingen av Ferjefri E39 - som skal gi ferjefri forbindelse mellom Kristiansand i sør til Trondheim i nord. Denne satsingen inneholder en lang rekke gigantprosjekter, som både er kompliserte og vil måtte inneholde mye ny banebrytende teknologi. Utbyggingen blir også dyr – veldig mange milliarder kroner skal gå med til denne satsingen som skal pågå i flere tiår fremover – men som til slutt da altså skal gi er ferjefri, og dermed langt mer effektiv reise, langs kysten vår.

Denne utbyggingen har mange tilhengere - men også motstandere. For mens enkelte peker på at det vil gi enorme samfunnsmessige gevinster, mener andre dette er snakk om stormannsgalskap som vil koste samfunnet enorme summer vi ikke kan forvente å få tilbake.

Dermed var det både jubel og skuffelse å høre da Statens vegvesen meldte om at konkurransen nå avlyses ettersom man ikke kan gjennomføre prosjektet innenfor kostnadsrammen - og dermed må man legge saken frem for Samferdselsdepartementet. Saken blir nå altså gjenstand for en ny behandling - og det er dermed helt uvisst hva denne vil resultere i. Det er selvsagt fullt mulig at hele prosjektet stanser opp om man ikke vurderer det dithen at fordelene tilsvarer investeringen - som nå ligger langt over opprinnelig kostnadsoverslag.

Vi ser at flere kompliserte samferdselsprosjekter ligger an til å bli dyrere enn hva byggherren ser for seg på de store jobbene - spesielt om de inneholder kompliserte elementer som er vanskelige å prise – eller som innebærer en stor risiko for entreprenørene. Med historikken der flere tunge anleggsaktører har måttet tåle store tap, er det nok mange som priser inn en ekstra buffer med disse dyrekjøpte erfaringene – i hvert på de omfattende kontraktene der usikkerhetselementene er store og erfaringsbasen ikke er så stor. Nå kjenner vi ikke detalj til hvorfor det blitt så mye dyrere enn først planlagt på Kvtsøy-kontrakten – men at prosjektet er komplisert og at man dermed priser risikoen er selvsagt nærliggende å tro.

Det er selvsagt også fullt mulig at byggherren har undervurdert kompleksiteten i prosjektet, og ikke tar høyde for hvor dyr denne risikoen blir priset til i dagens anleggsbilde blant de mange aktørene i markedet. Nå blir det altså ny behandling av denne utbyggingen, og vi er ikke overbevist om at prosjektet blir gjennomført som først planlagt. Det kan bli justeringer, men det kan også faktisk skje at hele prosjektet blir skyvd lenger frem i tid, og at det etter hvert også forsvinner ut på bekostning av andre presserende behov ute i markedet.

Fredag ble det også kjent at Nye Veier-prosjektet E18 gjennom Porsgrunn skal lyses ut i markedet som én kontrakt. Dette er besluttet etter at man tidligere i år avlyste konkurransen om bygging av ny Grenlandsbru. Man har nå revurdert kontraktstrategien, og mange er nok spente på responsen i markedet etter dette grepet. Dette blir et av Nye Veiers største prosjekter noensinne.

Nylig gikk også fristen ut for de som ville prekvalifisere seg for Nye Veier-prosjektet E6 Moelv - Roterud, en strekning på cirka 11,3 kilometer. Dette prosjektet omfatter den nye Mjøsbrua, og har en totalpris på rundt 2,5-3 milliarder kroner – så får vi se om markedet vil utføre jobben til denne prisen.

Det er mange store anleggsprosjekter på gang i milliardklassen - og vi ser det ikke som usannsynlig at man vil oppleve lignende situasjoner som vi har sett på Rogfast – altså at estimatene ryker og at konkurranser må avlyses og hele prosjekter omorganiseres. Det kan være flere ulike årsaker til dette – som at man har feilberegnet markedets evne og vilje til å ta på seg store og kompliserte oppgaver, konkurransesituasjonen i markedet, det er mange store jobber på gang – eller at man har kommet helt skeivt ut i planleggingen av prosjektene – og at prisingen rett og slett er feil – uansett om markedet skulle være lysten på å ta en slik jobb eller ikke. Så får vi se på hele den videre utviklingen til hele Ferjefri E39-prosjektet – og hvilke prioriteringer de velger i tiden fremover. Vil hele prosjektet etter hvert skrinlegges – eller vi vi kunne få en oppdelt utbygging med enkelte strekninger – men at vi altså ikke får en ferjefri totalutbygging?