Uheldig om man bidrar til å skape ubalanse i et balansert boligmarked

Det har skapt sterke reaksjoner fra ulike hold etter at Finanstilsynet kom med forslag om å stramme ytterligere inn på boliglånforskriften. Forhåpentligvis lytter finansminister Siv Jensen til mange av disse reaksjonene, hvor essensen er frykt om uro i boligmarkedet.

Det finnes selvsagt argumenter for å stramme inn på boliglånsforskriften slik Finanstilsynet nå foreslår. Fra nyttår ønsker de at finansminister Siv Jensen skal se til at grensen for maksimal gjeldsgrad reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt og at fleksibilitetskvoten reduseres fra ti til fem prosent. Begrunnelsen skal være at gjeldsgraden og andelen lån som ligger tett opp til grensene i forskriften øker. Det er også riktig – vi må se til at gjeldsgraden ikke blir for stor. Men akkurat nå ser det ut til at den allerede gjeldende forskriften har fungert etter intensjonen - og vi opplever et marked som er i sjeldent god balanse. Vi har en moderat prisutvikling – og tilfanget av boliger har på landbasis vært tilfredsstillende – noe også markedet har respondert på. Det finnes områder der man i dag bygger for lite, noe som kan gi større utfordringer på noe lengre sikt.

Om man nå velger å stramme inn på forskriftene enda noen hakk, er derimot faren stor for at man vil skape ubalanse i et balansert og stabilt marked. En innstramming av reglene vil gjøre at mange risikerer å havne uten muligheter for å kunne kjøpe seg inn på markedet. DNB har regnet ut at 20.000 boligkjøpere vil holdes utenfor markedet over natta dersom innstrammingene kommer. Vi skal huske på at det også i dag finnes relativt strenge regler slik at mange med det som kan kalles normale inntekter allerede holdes utenfor markedet – og må ha hjelp fra foreldre eller besteforeldre for å kunne kjøpe seg egen bolig.

Samtidig melder Boligprodusentenes Forening at igangsettingstallene går raskt nedover. Igangsettingen har falt med 25 prosent i juli sammenlignet med samme periode i 2018, og for august er droppet hele 41 prosent. Dette er dramatisk – og kan dermed slå hardt inn på boligprisene i Oslo noe frem i tid – ettersom det vil bli for få boliger i markedet. Om man strammer ytterligere inn på lånekravene kan man risikere at disse tallene blir enda lavere – noe som går utover boligbyggerne. Faller deres aktivitetsnivå vil det selvsagt få innvirkning på deres verdiskapning og sysselsetting – noe som også kan spre seg til de øvrige delen av byggenæringen og markedene rundt oss. Om det bygges for lite over tid vil det også kunne føre til et unødvendig høyt prishopp noe frem i tid – hvor kraftig er det selvsagt vanskelig å spå – men et marked i balanse med en moderat prisutvikling over tid, slik vi har sett det siste året – er naturligvis å foretrekke.

Om det nå vedtas å stramme inn på vilkårene, slik Finanstilsynet foreslår, er det selvsagt den svakeste kjøpegruppen som rammes hardest. Det vil si unge, personer i en vanskelig livssituasjon, som samlivsbrudd og lignende – og selvsagt de med lavest lønn. Mange av disse vil rammes direkte av denne innskjerpelsen, og dette utslaget kan alene sørge for at de ikke får råd til å kjøpe seg et sted å bo. I et land som Norge, der skiftende regjeringer over generasjoner, har prioritert høyt og lagt til rette for at det skal lønne seg å eie egen bolig – og ser på dette som et viktig element i velferdssamfunnet vi har bygget opp – er dette selvsagt uheldig. Erfaringene tilsier at selv mindre justeringer av lånereglene kan få meget store konsekvenser for boligmarkedet – så her er det viktig å være klar over hvilke prosesser man setter i gang.

Man må selvsagt se på gjeldsutviklingen – men det er også viktig å se på hva en justering i forskriften fører til av andre samfunnsmessige konsekvenser. Intensjonen kan kanskje i utgangspunktet være god, men om den fører med seg så uheldige konsekvenser som vi her med rette kan frykte, bør man ta noen ekstra runder. Vi får derfor håpe finansministeren lytter før hun skal ta den endelige avgjørelsen. Det er ikke en populær politisk beslutning å fatte å stramme ekstra inn på lånekravene, så det kan selvsagt være at politikerne velger å ikke følge forslaget fra tilsynet denne gangen – og heller velger å videreføre reglene slik de er utformet i dag.