Det kommer frem i en bacheloroppgave som Nicolay Rylander og Joakim Dahlberg leverte ved Institutt for ingeniørvitenskap ved Universitetet i Agder våren 2019. Under tittelen «Entreprisetvister i bygg- og anleggsbransjen fra flere perspektiver» har de to studentene undersøkt hvorfor tvister oppstår, hvilke mekanismer som benyttes for å håndtere tvister, hva resultatet av håndteringen er og hvordan tvister kan forebygges.

Under arbeidet med bacheloroppgaven, som er rettet mot samferdselsprosjekter, først og fremst veibygging, har Rylander og Dahlberg gjort dybdeintervjuer med erfarne representanter fra både byggherrer, entreprenører og advokater. I intervjuene er ikke overraskende grunnforhold, mangelfull prosjektering ved NS8405-kontraktene, konkurransegrunnlag, manglende dokumentasjon ved plunder og heft krav og tildelingskriterier, blant årsakene byggherrer, entreprenører og advokater kommer med når de skal svare på hvorfor tvister oppstår.

Klima med lav tillitt

Det virker også å være enighet om at det i anleggsprosjektene alltid vil oppstå større og mindre tvister, som det er mulig å løse. Hovedårsaken til at tvistene oppstår og ikke blir løst er ifølge intervjuene knyttet opp imot kultur, tillit, samarbeidsproblemer og respekt. Også menneskelige relasjoner og kommunikasjon har stor betydning for tvistenivået, ifølge respondentene bachelorstudentene har snakket med.

– Vi er i et klima hvor tilliten er veldig lav. Deres tillit til oss blir mindre også fordi de føler seg usikre på om de kommer til å få betalt og om vi kommer til å stå ved vår forpliktelse, uttaler en representant for byggherrene i intervjuet.

– Kommer man på galt spor når det gjelder kommunikasjon og tillit så er det ikke grenser for hvor stort et lite problem kan bli, sier en respondent fra advokatstanden.

Kunnskap og kompetanse

Entreprenørene oppga også mangel på kunnskap og kompetanse som primærårsaker til at tvister oppstår. Verdt å merke seg er at respondentene fra byggherresiden ikke har kunnskap og kompetanse på sin liste over årsaker til at tvister oppstår.

– Vi ser at i de prosjektene partene har flinke folk, er det lettere å komme frem til gode løsninger som partene i felleskap kan leve med. Og det er med tanke på kompetanse på både byggherre- og entreprenørsiden, sier en av respondentene.

Kulturutfordringer

Ifølge en av advokatene har det i anlegg vokst frem en kultur der partene forventer at det skal komme tvister i prosjektene.

– Fra entreprenørsiden er man vant med at man må fremme store krav for å få inn noe penger og fra byggherresiden er man vant med at det fremmes krav som byggherre oppfatter som urettmessige, også sitter det litt i veggene tror jeg, sier advokaten.

En annen respondent fra advokatstanden mener entreprenørenes syn på Statens vegvesen er en utfordring.

– Det kan godt være Statens vegvesen er gammeldags og sidrumpa, men det er også ett problem at entreprenørbransjen anser dem for å være det. Også i de situasjonene de ikke er det. Da blir det feil kultur og da kan det tenkes at et organ som Nye V eier kan starte med litt blanke ark og litt større tillit til hverandre.

Plunder og heft-krav

I et intervju med Byggeindustrien trekker Nicolay Rylander blant annet frem plunder og heft krav som et område hvor byggherre og entreprenør ofte har ulik oppfatning og som skaper konflikter. I dybdeintervjuene kommer det tydelig frem at byggherrene mener entreprenørene er alt for dårlige til å dokumentere krav knyttet til plunder og heft.

– Entreprenørene må i mye større grad etterstrebe å få på plass dokumentasjon. De må vise hva det er som utløser endringen, de må dokumentere hva endringen har å si for andre operasjoner, og til slutt må kostnaden for dette dokumenteres. I intervjurunden beskriver byggherrene en virkelighet der entreprenørenes plunder og heft krav ofte er så dårlig dokumentert at det blir vanskelig for de å utbetale kravet, sier Rylander til Byggeindustrien.

Han understreker at dette ofte er skjønnsmessige krav som naturlig nok skaper motsetninger.

– Byggherrene vil ha dokumentasjon ned til detaljnivå for å kunne utbetale penger, mens entreprenørene ser røde tall og ønsker ikke å bruke ekstra ressurser for å dokumentere alt så detaljert. Entreprenørene mener forholdene er åpenbare, men vanskelige å dokumentere svært detaljert, skriver Rylander og Dahlberg i bacheloroppgaven.

Manglende avklaringer

Rylander kommer også inn på manglende avklaringer underveis i prosjektene som en stor utfordring i mange prosjekter. Han poengterer at endringer i store milliardprosjekter kan utgjøre gigantbeløp som går langt utover mandatet en enkeltperson i byggherreorganisasjonen ønsker å sitte med.

– Derfor blir endringene ofte videreført og det blir ingen løpende avklaringer, og det viser seg å være svært konfliktskapende i forbindelse med sluttoppgjør, sier Rylander.

Advokatene som ble intervjuet mener det også er en utfordring at noen byggeledere hos byggherren blankt avviser rettmessige krav fra entreprenørene uten å gi de en overveining. Dette mener advokatene er svært uheldig for samarbeidsklimaet. Advokatene oppfordrer byggherre til å behandle kravene respektfullt, akseptere de delene av kravet de er enige i, og heller komme med mot-tilbud der de ikke er enige i entreprenørens beregninger.

Basert på research og intervjuer med bransjen har Nicolay Rylander og Joakim Dahlberg satt opp følgende konkluderende punkter som svar på spørsmålet «hva er årsakene til tvister?»:

* Konflikter i anleggsprosjekter kan i hovedsak begrunnes i endringer og/eller uklarheter i konkurransegrunnlaget.

* En stadig dårligere kultur i bransjen kombinert med en manglende tillitt, respekt og samarbeidsproblemer har ført til store tvister i anleggsbransjen. Personkjemi, kultur og manglende kommunikasjon spiller en stor rolle i samarbeidsproblemene.

* Store komplekse prosjekter fører til at god planlegging er viktigere enn tidligere. Det er derimot svært varierende kvalitet på forarbeidet og forundersøkelser, noe som er konfliktskapende.

* Feil forståelse av forutsetninger til prosjektet fører til uklarheter og tvister.

* Økt konkurranse, kombinert med vanskeligheten av å prise risiko riktig, har ført til en presset pris, følgelig sliter entreprenørene med økonomien i prosjektene. Dette er konfliktskapende i den form at entreprenørene må lete etter feil hos byggherre og dermed fremme krav for å tjene penger på flere av prosjektene. Dette forventer byggherrene, og er skeptiske til kravene.

* Økningen i markedet har ført til kompetansemangel, blant alle aktørene, men spesielt hos byggherrene.

* Mangel på kvalitetssikring av konkurransegrunnlaget, avvik fra standard kontrakts bestemmelser og en generell endring av standardkontrakten resulterer i tvister.

* Mangelen på løpende avklaringer og mangelen på konflikthåndtering underveis i prosjektene er konfliktskapende. Dette skyldes primært store omtvistede beløp partene ikke klarer å enes om underveis i prosjektene, eller har mandat til å enes om. Dette kan ofte tilbakeføres til endrede grunnforhold eller endrede forutsetninger på totalentreprisene.

* Plunder og heft konflikter, som er produktet av flere endringer, er gjengangere på utførelsesentrepriser. Byggherreforhold, som prosjektering og grunnforhold, er årsaker til flesteparten av plunder og heft krav. Mangelfull dokumentasjon kombinert med mangelen på en akseptert beregnings modell for kravets størrelse, gjør dette til et omfattende konflikttema.

Her er noen av svar fra bacheloroppgaven på hvordan tvister kan forebygges (svarene er redigert):

*På et overordnet nivå må kulturen i bransjen endres, tilliten er per dags dato for lav aktørene imellom.

*Det må legges opp til kontraktsformer der tildelingskriteriene ikke utelukkende er basert på laveste pris. Gjennomføringsmodellen må legge opp til bedre samhandlingsfase, både før og etter kontraktsinngåelse, der entreprenørene kommer tidlig med i planleggingsfasen for å sikre felles forståelse av forutsetninger for prosjektet.

* Benytte kontrakter som sikrer felles målsetting.

*Aktørene må legge opp til et godt samarbeid og løpende dialog i prosjektene. Partene må etterstrebe åpenhet og sikre god kommunikasjon for å bedre samarbeidsklimaet og tilliten. Der hvor det er problematikk med personkjemi, eller menneskelige relasjoner, bør personene vurderes fjernet fra prosjektet.

*Byggherrene må ikke endre balansegangen i standard kontraktene til sin egen fordel. Endringer i standardkontrakten kan førere til tolkningstvister.

*Entreprenørene må sikre bedre risikostyring og bedre risikoforståelse. Samt prise risikoen riktig.

*Samtlige aktører må sikre kompetanse i alle ledd.

*Byggherrene må kvalitetssikre konkurransegrunnlaget bedre. Her kan bedre forundersøkelser være konfliktbesparende, spesielt med tanke på grunnforhold.

*Partene må sikre at deres respektive ledere har mandat til å avgjøre saker underveis, som sikrer løpende avklaringer på konflikter. Det må etterstrebes avklaringer på lavest mulig nivå før konfliktene er et faktum.

*Det er viktig å legge til rette for tvisteløsningsmekanismer underveis i prosjektene. Konfliktløsningsråd bør etter forfatters mening benyttes på samtlige store prosjekter.

*Entreprenøren må etterstrebe å sikre god dokumentasjon for å underbygge plunder og heft kravene sine.

Her kan du lese en oppsummering av bacheloroppgaven.

Denne artikkelen sto på trykk i nr. 12 av Byggeindustrien.