– Det handler om demokrati, at statlige organer har navn som gjør at borgerne skjønner hva de holder på med, sier kulturminister Trine Skei Grande (V).

Hun lanserer nå forslag til ny språklov.

– Vi foreslår å styrke makta til for eksempel Språkrådet, slik at de kan ha den rollen jeg mener de skal ha som fagorgan. Vi skal ikke styre private bedrifters stavemåte, men staten kan vi gjøre noe med, sier Grande.

Hun sier at det ikke bare handler om at man lager amerikanske navn på norske universiteter, men at statlige råd, utvalg, enheter eller direktorat må ha beskrivende navn som gjør at man skjønner hva aktiviteten er.

– Det at navnet faktisk skal beskrive aktiviteten, mener jeg er enda viktigere når det er det offentlige sine penger og offentlige organer det er snakk om, sier kulturministeren.

Dermed kan Språkrådet i framtiden få myndighet til å kanskje sette foten ned for dårlige statlige navn.

De statlige konkurranseutsatte foretakene, som for eksempel Siva, Vy, Gassnova, Bane Nor og Enova, har en mer selvstendig rolle, men diskusjonen vil nok blomstre opp igjen for disse selskapene også.

Trine Skei Grande er forberedt på en debatt om hvor stor makt man skal gi til Språkrådet.

Kjøkkenspråk

Parallelt med forslaget til den nye språkloven er regjeringen i gang med en språkmelding som skal være klar våren 2020.

Her skal akademia til pers. Kulturministeren frykter at norsk kan forsvinne som et levende språk om ikke universitetene og forskerne lærer seg å bruke norsk når de snakker og skriver om fag.

– Man bruker mer og mer engelsk. Og et språk som ikke har et fagspråk, blir et kjøkkenspråk. Det vil til slutt dø og miste statusen sin, advarer Skei Grande.

Sammen med forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) har Kulturdepartementet hatt flere konferanser der man har vist fram hvordan man bruker norsk. For eksempel bør doktoravhandlinger og andre akademiske skrifter som støttes med norske penger, i det minste ha et sammendrag eller oppsummering på norsk for å passe på at fagspråket også utvikler seg.

– Det er noen som skriver for mye på engelsk, og noen mener det gir akademisk status å holde forelesninger på engelsk. Vi må se videre på hvordan vi skal håndheve de kravene som vi har satt. Vi må tvinge fagmiljøene til å også ha en norsk basis, sier kulturministeren.

Urfolksspråk og tegnspråk

I forslaget til ny språklov gis de samiske språkene status som urfolksspråk, og kvensk, romanes og romani blir nasjonale minoritetsspråk.

I tillegg er kulturministeren veldig fornøyd med at norsk tegnspråk nå får status som nasjonalt tegnspråk.

– Det er noe jeg har brukt mye tid på, å få tegnspråk til å være et nasjonalt språk. Jeg tror det sikkert er 15 år siden første gang jeg holdt på med dette på Stortinget, sier hun.