Vi tror fortsatt statsministeren klarer å redde samarbeidet og sikrer at det brede regjeringssamarbeidet forsetter - men splittelsen synes nå å være større enn vi tidligere har sett i denne prosessen.

Det er selvsagt ikke helt uventet at en slik type sak vil kunne skape store problemer. Avstanden mellom Frp og Venstre er omfattende når vi kommer til temaer som bompenger - og det er vanskelig å se for seg en løsning begge parter helhjertet vil kunne si seg fornøyde med. Frp har gått hardt ut – og grunnfjellet i partiet både trenger og forventer en seier i denne saken. De gjør det elendig på meningsmålingene - har mistet velgere til flere andre partier – og at de har tapt mange stemmer til Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) er helt åpenbart. Skal Siv Jensen klare å opprettholde standingen i partiet, trenger hun en seier i denne saken – deler av partiet vil nok ikke se det med spesielt blide øyne om man ender opp med et slapt kompromiss - og at regjeringssamarbeidet fortsetter som før.

Venstre på sin side kan selvsagt ikke gå med på Frp sine krav om de skal kunne stå med rak rygg i denne saken heller - og der står striden. Solberg har tidligere vist seg som en glimrende kompromissbygger i vanskelige saker innad i regjeringen tidligere - men bompengesaken har tydelig vist seg å inneholde nok sprengkraft til å kunne endre det poliske landskapet i Norge – så får vi se hvordan Solberg til slutt lander i denne saken. Sannsynligvis kommer man i mål – men det er ikke sikkert - og Støre har allerede vært ute og gitt tydelig beskjed om at han er klar til å ta over styringen av landet om det skulle bli nødvendig.

Det er i år kommunestyre- og fylkestingsvalg – men som vanlig er det i hovedsak de store landsdekkende sakene som dominerer bildet, styrt av rikspolitikerne. Uansett utfallet i denne saken - blir det spennende å se hvordan det politiske landskapet skal utvikle seg fremover. Slitasjen innad i regjeringen begynner å bli merkbar. Selv om nye partier og ansikter er kommet til underveis, har Solberg styrt landet gjennom mange år - og om man skulle klare å dra i land en tredje periode om to år - vil det være meget sjeldent i nyere politisk tid i Norge. Spørsmålet er da om konstellasjonen vil holde helt inn til valget i 2021 - og er dette noe partiene vil strekke seg langt nok for å få til. I en større sammenheng kan det være lurt også å overlate styringen i en periode til andre for så å bygge seg opp og stå sterkere gjennom selve valgkampen – i angrepsposisjon. Det samme gjelder for Ap. Det er ikke gitt det er en stor fordel å lede landet inn mot en valgkamp.

Spørsmålet nå er hvordan de neste stegene blir i bompengesaken. Man skulle i utgangspunktet tro at bommer ikke skulle kunne velte en regjering og rett og slett ta over hele den politiske agendaen i Norge – men de har den altså gjort i sommer og høst. Det er helt tydelig at saken engasjerer noe voldsomt. Og den engasjerte mer enn de etablerte partiene nok først så for seg - og de har på mange måter sovet i timen og ment dette ikke var viktig nok. Innføringen av stadig nye bomstasjoner førte til at man til slutt kom til et punkt der folk fikk nok, og dette burde sentrale politikere også fått med seg i en tidligere fase – og ikke latt scenen bli overtatt at et protestparti. Så får vi se om bompengesaken til slutt ble det som veltet regjeringssamarbeidet – eller om man kommer i havn med ny gnist for å gå på videre. Skulle man ikke lyktes vil nok historiebøkene ikke være nådig i sin dom over hvorfor og hvordan regjeringssamarbeidet falt.