Flere strømkroner til felleskassa

Kraftbransjen betalte rundt 28 milliarder kroner i skatter og avgifter i 2005. I tillegg ble det betalt 8 milliarder i utbytte til eierne. Til sammen blir dette for eksempel nok til å dekke de årlige driftsutgiftene til 80 prosent av landets grunnskoleplasser. Feil inntrykk Det vil sikkert overraske mange at så mye som rundt femti øre av hver strømkrone går tilbake til det offentlige. Ytterligere ti øre kommer tilbake som utbytte, fordi det i hovedsak er det offentlige som eier kraftselskapene, sier kommunikasjonsdirektør Kristian Pladsen i Energibedriftenes landsforening (EBL). Stat, kommuner og fylkeskommuner eier til sammen 85 prosent av den norske kraftbransjen. Kraftbransjens bidrag til verdiskapningen i Norge har passert verkstedindustrien i størrelse. Den årlige bruttoproduksjonen har nå blitt fem ganger så stor som fiskeforedlingsindustrien, fra å være tre ganger så stor i 1997. Økende bruk De siste fem årene har overføringene fra kraftbransjen til det offentlige doblet seg. En viktig årsak er at forbruket har økt mer enn produksjonskapasiteten, og ført til økende kraftpriser. Vi har også fått en ny avgift i denne perioden. Den såkalte Enova-avgiften går til finansiering av enøk-tiltak, sier Pladsen. I tillegg til vanlig inntektsskatt, betaler kraftbransjen også eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift, el-avgift og en særnorsk grunnrenteskatt for bruk av naturressursene. Betaler lite Når avgifter trekkes fra, viser det seg at nordmenn betaler vesentlig mindre for strømmen enn innbyggerne i andre land. Det viser sammenligninger Det internasjonale energibyrået har gjort. Svenskene betaler halvannen gang så mye som oss, mens finnene betaler dobbelt så mye, sier Pladsen. Danskene må ut med enda mer igjen. Tyskland er dyrest av de vesteuropeiske landene.