Oljen løfter norsk levestandard over EU-nivå

Men det betyr ikke at norske forbrukere har så mye mer å rutte med enn andre europeere. Norge er i en særstilling fordi utvinningen av olje og gass utgjør en så stor del av nasjonalproduktet. Denne delen blir for det meste plassert i finansielle fordringer i utlandet og påvirker ikke nordmenns forbruk. Rapporten som ble lagt fram mandag, inneholder også en beregning av nasjonalproduktet for fastlands-Norge. Sammenlignet med gjennomsnittet i det «gamle» EU med 15 land ligger norsk kjøpekraft 8,6 prosent over. I forhold til det utvidede EU på 25 land ligger Norge på 118,7 prosent av et gjennomsnitt fastsatt til 100. Høy sysselsetting Norge er ett av de land i Europa som har en meget høy andel av sin befolkning sysselsatt. Det som gjør utslaget, er at Norge har flere kvinner i arbeid enn de fleste andre land, og dessuten er sysselsettingsgraden spesielt høy for nordmenn mellom 55 og 64 år. Rapporten bygger på den såkalte Lisboa-strategien for økonomisk utvikling i EU. Den ble fastsatt i 2000 og hadde som mål at EU som økonomisk enhet skulle passere USA og bli den mest konkurransedyktige økonomien i verden før 2010. Dette målet ble oppgitt i fjor. I stedet la man om strategien og la mer vekt på sysselsetting og vekst. De tre sysselsettingskriteriene i EU har Norge allerede oppfylt. Svak på forskning Rapporten som nå legges fram, er den fjerde i rekken etter år 2000 da Lisboa-strategien ble utformet. Det er Nærings- og handelsdepartementet som legger fram rapporten som bygger på materiale fra en rekke forskjellige institusjoner i Norge og EU. Sentralt står EUs statistiske byrå, Eurostat. Det området Norge kommer dårligst ut på, er satsing på forskning og utvikling. I Lisboa-dokumentet er målet satt til 3 prosent av brutto nasjonalprodukt. Norge lå i 2003 på 1,75 prosent av BNP. Det er langt mindre enn hva de andre nordiske land satser. Sverige brukte i 2003 hele 4 prosent av sitt brutto nasjonalprodukt på forskning og utvikling. Satsingen er målt atskilt for privat næringsliv og offentlig innsats. Det er det private norske næringslivet som kommer dårligst ut. Noe av årsaken er at norsk industriproduksjon i så høy grad er råvarebasert