24. april 2018 skrev totalentreprenør RVS kontrakt med det kommunale foretaket Drammen Eiendom KF om rehabilitering av over 100 år gamle Strømsø skole. I forkant hadde grovere rivearbeider og sanering blitt gjennomført, men prosjektering, fjerning av bærevegger og teglstein, oppbygginger og utbedringer av bærekonstruksjonen gjenstod. Den utfordrende rehabiliteringsjobben kom ikke i gang før etter sommeren 2018, og den Hokksund-baserte entreprenøren hadde da mye som måtte gjøres og lite tid å gjøre det på.

– Byggetiden på de tre byggene her, har vært ekstremt kort, bekrefter prosjektsjef Richard Nilsen i RVS.

Til sammen har entreprenøren gjennomført både utvendig og innvendig totalrehabilitering av det gamle skolebygget og den gamle rektorboligen på Strømsø fra 1893, samt byttet ut vinduer og gjennomført innvendig totalrehabilitering på Fagbygget fra 1970. Alle byggene har hatt en byggetid på omtrent åtte måneder.

Flere overraskelser

Med overlevering i midten av mars har det ikke vært rom for mange overraskelser i prosjektet, men mye kan dukke opp i et rehabprosjekt, og det har det også gjort.

– Det var mange overraskelser. Dette er jo et gammelt bygg, og vi støtte på store råteskader i taket på hovedbygget. Her har vi vært nødt til å rehabilitere hele taket. Underveis dukket det også opp flere asbestsaker. Dette satte resten av arbeidet på hold til vi hadde sanert ferdig, men vi har en egen  saneringsavdeling i RVS, så forsinkelsene ble ikke så store som først fryktet. Det satte oss likevel noen uker ut av spill, og det skapte utfordringer for fremdriften som allerede var utrolig tøff, forteller Nilsen.

Det var heller ikke på innsiden av bygget hvor overraskelsene lurte. Fasaden på hovedbygget, som entreprenøren i utgangspunktet kun skulle gjøre kosmetiske utbedringer på, var slett ikke i like god stand som det kunne se ut ved første øyekast.

– Vi fant ut at fasaden på hovedbygget var malt med akrylmaling for mange år siden, og det har ført til at pussen bak ikke hadde fått puste, alt bak malingen var porøst og helt ødelagt. Murpussen kunne pirkes av helt inn til teglsteinen, forteller Nilsen.

Nesten all murpussen på hovedbygget måtte fjernes, nye maler måtte lages, og de verneverdige fasadene måtte så gjenskapes med trekninger og stukkaturer.

– Det var en kjempejobb som startet i begynnelsen av september og som vi var ferdige med i begynnelsen av april. Vi måtte jobbe gjennom vinteren, og det betydde at vi var veldig væravhengige, og måtte pakke inn stillaset og fyre. Dette skapte enda flere utfordringer rundt fremdriften, spesielt for inn- og uttransport av materiell og utstyr i byggeperioden, sier Nilsen.

Stolt av resultatet

I tillegg til råte, asbest og krakelert murpuss oppdaget entreprenøren at det gamle skolebygget over tid antakelig har sunket slik at det nå var en høydeforskjell på omtrent 30 centimeter fra den ene til den andre siden av hovedbygget.

– Hvis vi rettet ut gulvet i hele bygget ville vi mistet 30 centimeter der, og hvis vi så rettet ut taket, ville vi mistet ytterligere 30 centimeter, da ville vi fått problemer med det tekniske anlegget. Med tillatelse fra byggherre har vi bygget med den skjevheten som er der. Det har vært en del utfordringer rundt tilpasningene til dette, men det har for så vidt gått greit, sier prosjektsjefen.

Entreprenøren har brukt høydeforskjellen i bygget til å støpe inn jevne overganger over dørkarmene, ettersom det er krav til universell utforming i det gamle skolebygget.

– Om det har vært utfordringer, ja det har det vært. Men det er også morsomt med et slikt prosjekt, og det er lærerikt for oss som entreprenør. Det viktigste for å lykkes i et slikt prosjekt er å holde hodet kaldt, og ikke få panikk når uforutsette ting oppstår, ha en god dialog med byggherre og utførende angående utfordringer, endringer og omfangsøkninger, implementere og koordinere dette inn i den daglige driften gjennom nøyaktig, målrettet og systematisk planlegging. Dette er et av de større offentlige prosjektene RVS har gjort, og vi er stolte over hvordan vi har gjennomført det. Strømsø skole som Senter for oppvekst har blitt et smykke for Drammen, sier han.

Nilsen forteller at han har vært ydmyk, glad og stolt når naboer og forbipasserende på Strømsø har kommet innom for å skryte av hvordan den gamle skolen har blitt rehabilitert og hvordan den ser ut i dag.

– Jeg vil si at vi har prosjektert, planlagt og gjennomført riktig når vi på så kort tid har greid å pusse opp et verneverdig bygg som dette til TEK17-krav, sier han fornøyd.

Prosjektsjefen kan også fortelle at det ikke har vært noen fraværsskader på prosjektet.

Krevende prosess

Til sammen 450 personer fra omtrent 50 forskjellige firmaer har vært i sving i prosjektet. På det meste har de vært mellom 130 og 150 mann i sving på én gang i de tre byggene.

– Samspillet og samarbeidet mellom leverandører, entreprenører og underentreprenører har gått utrolig bra, og vi er kjempefornøyd med hvordan arbeidet har blitt koordinert, sier Nilsen.

Prosjektsjefen forteller også at samspillet med byggherre Drammen Eiendom KF har vært godt, men her har det også oppstått en del utfordringer rundt prosjektorganisasjonen, som har blitt byttet ut flere ganger i løpet av prosjektet.

Rino Pettersen, som har vært prosjektansvarlig for byggherre Drammen Eiendom i den siste delen av prosjektet, vedgår at det har vært utfordringer i organiseringen av prosjektet, men at tilpasningsdyktighet hos både entreprenør, byggherre og brukerne av bygget har ført til at rehabiliteringen av Strømsø skole etter forholdene har gått bra.

– Ut ifra forutsetningene er vi fornøyde. Jeg har oppfattet det slik at vi har hatt et godt samarbeidsklima gjennom en krevende prosess, og vi har fått oppgradert en ærverdig bygning sentralt på Strømsø til et viktig formål, sier han.

Samlokalisert senter

Selv om det har vært flere diskusjoner mellom byggherre og entreprenør gjennom det utfordrende prosjektet, forteller Pettersen at det aldri har utviklet seg til noen store konflikter mellom de to partene.

Kommunen har hatt det travelt i prosjektet. Gamle Strømsø skole har forfalt over lengre tid, og det verneverdige bygget hadde ikke tålt å stå mye lengre uten oppgradering, så rehabiliteringen var nødvendig for å beholde den gamle skolen. I tillegg har utløpte leieavtaler andre steder satt stramme tidsfrister for å gjøre klart det nye senteret for en samlokalisert barne- og ungdomstjeneste i Drammen.

– Det aller meste av tilbakemeldingene vi har fått fra brukerne, har vært positiv. Jeg tror de er stolte av bygget, og dette er en fin lokalisering for et senter for oppvekst, sier Pettersen.