Prosjektene i planen har i stor grad kommet dit på bakgrunn av årevis av forhandlinger og politiske valg, og er prioritert utfra blant annet samfunnsnytte. Prosjektene varierer i størrelse, kompleksitet og geografi, men de har det til felles at de medfører store klimagassutslipp – og dermed også store muligheter for forbedring.

Statens vegvesen (SVV) sitt prosjekt «Krav om klimakutt i konkurransegrunnlag (KraKK)» har estimert at et «vanlig» veiprosjekt medfører klimagassutslipp tilsvarende ca. 35 tonn CO 2-e (-e = ekvivalenter) per million kroner som investeres. Dette tallet varierer selvfølgelig fra prosjekt til prosjekt og avhenger blant annet av hvor mye tunnel, bru og masseforflytting prosjektene krever. De siste prosjektene Norconsult har vært involvert i indikerer opp mot 40-45 tonn CO 2-e per million investert. Vi kan dermed forenklet si at 1000 milliarder kroner vil tilsvare et sted mellom 35 og 45 millioner tonn CO 2-e over en tiårsperiode, i størrelsesorden 3,5-4,5 millioner tonn CO 2-e per år. Til sammenligning lå Norges totale nasjonale utslipp på ca. 52,3 millioner tonn CO2-e i 2017 - med et mål om å redusere det til ca. 30 millioner tonn CO 2-e innen 2030.

20 prosent reduksjon er enkelt – 40 prosent krever kunnskapsbasert tilnærming
Erfaringer fra våre oppdrag innen samferdselssektoren de siste årene viser at et utslippskutt på 20 prosent er relativt enkelt å oppnå ved bevisst bruk av materialer og annen tilpasning av prosjektet. Vi erfarer imidlertid at prosjektene ikke klarer å oppnå samfunnets målsetting om 40 prosent reduksjon uten at alle store og små tiltak vurderes. I denne søken etter de nødvendige tiltakene er det lett å velge «populære» tiltak og ikke nødvendigvis de som gir best kost/nytte. For å finne tiltak som de enkelte prosjekter kan gjennomføre, må beslutningene baseres på kunnskapsbaserte, tverrfaglige prosesser.

I Norconsult har vi god erfaring med å gjøre dette ved en styrt idédugnad og evaluering av tiltak basert på kunnskap om utslipp, effekt og kostnader - og på den måten sette sammen tiltakspakker som gir måloppnåelse (f.eks. innsparing på 20, 30 eller 40 prosent klimagassutslipp) ved å ta de enklest gjennomførbare og minst kostnadskrevende tiltakene først.

Betong, stål, massetransport (fossilt drivstoff), sprengstoff og asfaltproduksjon står for mer enn 80 prosent av et samferdselsprosjekts klimagassutslipp. Ved å komme tidlig inn i prosjektene kan rådgivende ingeniører i større grad optimalisere løsningene ut fra hensynet til klimagassutslipp, og unngå at det benyttes gamle standardløsninger - «slik gjorde vi det sist». For eksempel reduseres utslippene i prosjektene når det benyttes betong med redusert karbonutslipp (lavkarbonbetong). Det som ofte glemmes er at reduksjon av mengder er vel så effektivt. Blir betongveggen 20 prosent tynnere, reduseres også utslippene tilsvarende. For å lykkes med optimalisering av løsninger for mengder og materialforbruk, må det settes av tilstrekkelig av tid og ressurser i prosjektene til å gjennomføre optimaliseringsprosessen.

Lønnsom bærekraft
Den hyggelige observasjonen vi har gjort oss er at ved bevisste valg kan dagens samferdselsprosjekter spare 20-30 prosent klimagassutslipp sammenlignet mot tall fra 2010 - uten at investeringskostnadene økes. I noen tilfeller reduseres kostnadene også. Skal utslippet reduseres med 40 prosent, vil kostnadene øke noe i dag, men trolig lønne seg i det lange løp.

For å få til dette må kost-/nyttevurderinger ligge til grunn for valgene som gjøres. Tiltakene som gir best kost/nytte er etter vår erfaring de som sparer materialer eller masseforflytting og store terrenginngrep. Som regel vil da også kostnaden gå ned.

I dag er det vanskelig for en prosjektleder hos en av bestillerne (SVV, Nye Veier, Bane NOR, Avinor, Kystverket) å ta beslutninger som vil gi økte kostnader for prosjektet på kort sikt, selv om det bidrar til å nå utslippsmålene. Det ligger ikke i deres mandat.

To eksempler som viser at 40 prosent er fullt mulig
I prosjektet E16 Ringeriksbanen mener vi som rådgiver (sammen med samarbeidspartnere) å kunne dokumentere at klimagassutslippet kan reduseres med ca. 30 prosent uten at kostnadene økes. Vi har også dokumentert at 40 prosent klimagassreduksjon er mulig, men at dette sannsynligvis vil medføre økte kostnader for prosjektet.

I prosjektet E39 Kristiansand vest – Mandal øst stilte Nye Veier krav om at klimagassutslippene skulle reduseres med minimum 10 prosent. Etter godt samspill med byggherre mente Norconsult og Entreprenøren AF at det var mulig å få til mer, og satt ambisjonsnivået på 20 prosent uten at det skulle gå utover lønnsomheten i prosjektet. Dette får vi til ved gode materialvalg, optimalisering av løsninger og effektiv anleggsteknikk. Reduksjonen på 20 prosent ble etter det innarbeidet som et krav i fremtidige kontrakter med Nye Veier. Beregningene viste også at klimagassutslippet kunne reduseres med ytterligere 20 prosent, til totalt 40 prosent, ved å bruke fossilfri anleggsdiesel. Dette tiltaket ble vurdert å gi for dårlig kost/nytteeffekt, men viser at det er mulig å kutte utslippene vesentlig mer, dog ikke innenfor prosjektets kostnadsramme.

Porteføljestyring er løsningen
For å få skikkelig fart på satsingen må kravene til maksimalt klimagassutslipp være forankret i prosjektenes styringsrammer, på lik linje med en investeringsramme i kroner. I dag er investeringsramme og mulig utbyggingstakt begrensende for et prosjekt. Med en ramme som angir prosjektets maksimale klimagassutslipp, vil det kanskje være denne som er begrensende. Men som de fleste vet; begrensninger skaper muligheter. Rådgivende ingeniører, entreprenører og leverandører elsker utfordringer, og utfordringer er fullt løsbare dersom kravene kommer – kompetansen er der i dag. Etter noe tid, vil begrensingen ligge balansert mellom kostnad og CO 2-e, da det er mulig å redusere utslipp ved økt innsats, smarte løsninger og å konkurranseutsette klimagassutslipp. NTP-perioden går over mange år, den teknologiske utviklingen går fort og dermed vil prisen for de «nye» løsningene falle, siden etterspørselen og konkurransen øker. Med en skikkelig og målrettet innsats vil et anleggsprosjekt i slutten av planperioden for NTP kunne se helt annerledes ut enn i dag.

Settes det krav til maks klimagassutslipp for hele NTP-porteføljen, kan etatene styre sin portefølje av prosjekter ved å gi dem en ramme ut fra både kroner og tonn CO 2-e. På NTP-nivå kan en slik ramme for eksempel være 1000 milliarder kroner og 25 millioner tonn CO 2-e i perioden 2018-2029. Deretter kan klimagassutslipp budsjetteres ut til hvert enkelt prosjekt på lik linje med økonomiske budsjetter. Ved å vurdere kost/nytte kan etatene velge hvordan kuttene skal oppnås ut fra et helhetsperspektiv, og sikre at vi får mest mulig infrastruktur, og minst mulig klimagassutslipp for pengene.

Som rådgivende ingeniører kan vi, sammen med entreprenører og leverandører, skape løsninger som reduserer klimagassutslippene vesentlig, men vi savner politisk vilje til å bidra så det monner.