«Tohundreårsregn» og nedbørsrekorder da rasene gikk i Jølster

Regnet høljet ned da en rekke jordskred ble utløst ved Jølstravatnet i Sogn og Fjordane tirsdag i forrige uke.

Fire ras traff hovedfartsåren E39, og en bit av fylkesvei 451 ble feid ut i vannet rett etter at veien var gjenåpnet av politiet. Her ble en bil tatt av jordmassene, og leting pågår fortsatt etter en savnet mann som er antatt omkommet.

Folk i området beskrev et voldsomt væromslag hvor 30 varmegrader og sol ble avløst av lyn, torden og et regn de aldri før hadde sett.

At regnet var eksepsjonelt, bekreftes av Meteorologisk institutt.

– Det er nok dekning for å kalle dette tohundreårsregn, sier forsker Jostein Mamen til NTB.

Målinger siden 1895

Tohundreårsregn betyr i denne sammenhengen at det kom eksepsjonelle nedbørsmengder i løpet av ett døgn i området hvor Jølstravatnet ligger.

Statistikken tyder på at slikt regn bare vil ramme det aktuelle området én gang hvert 200. år.

To av værstasjonene som ligger nærmest rasstedene, har målt døgnnedbør helt siden 1895. Ingen av dem har tidligere registrert like mye regn som tirsdag i forrige uke.

På stasjonen i Botnen i nabokommunen Førde kom det 92 millimeter regn, og mesteparten falt i løpet av et halvt døgn.

Ved Haukedalen målestasjon, som også ligger i Førde kommune, kom det 108 millimeter regn på 24 timer. Den gamle rekorden fra 1964 var på 66 millimeter.

Klimaendringene

Både forskere og lokale innbyggere har satt det voldsomme regnet i Jølster i sammenheng med klimaendringene. En av dem er statssekretær Atle Hamar (V), som bor ved Jølstravatnet.

Hamar, som var med og evakuerte folk med båt etter rasene, jobber med klimasaker i Klima- og miljødepartementet.

– Plutselig sto jeg midt oppe i det selv. Det ble veldig nært for meg, sa han til NTB et par dager senere.

At nedbøren var den kraftigste som noen gang er registrert i dette området, styrker antakelsen om at hendelsen har sammenheng med klimaendringene, ifølge Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt.

– Jeg vil tro at det er overveiende sannsynlig, sier han.

Mye ekstremregn i 2019

En rekke steder i Norge er det blitt mer styrtregn de siste 50 årene. Hovedforklaringen er at varmere luft kan holde på mer fuktighet.

Tre av de fem høyeste målingene av timenedbør på Vestlandet gjennom tidene er fra 2019, har Meteorologisk institutt opplyst til Bergens Tidende. Disse målingene er gjort på ulike steder i Hordaland.

I Jordalen, ved grensen mellom Hordaland og Sogn og Fjordane, ble 16 mennesker evakuert etter flere ras mens det regnet kraftig mandag kveld. Meteorologisk institutt har ikke målestasjoner i dette området og vet derfor ikke nøyaktig hvor mye det regnet her.

Beregningen av hva som er «tohundreårsregn», er basert på målinger gjort over mange år fram til i dag. Nedbørsmengder som så langt har vært svært uvanlige, kan bli langt vanligere hvis klimaet fortsetter å endre seg.

– Vi må forberede oss på flere episoder med kraftig styrtregn i framtida og på at nedbørintensiteten i slike episoder vil øke, advarte Meteorologisk institutt i forrige uke.