Alenka T. Salaj og Svein Bjørberg.

Klimamål, vedlikeholdsvennlighet og sirkulær økonomi er tett sammenknyttet

Vedlikeholdsvennlighet er samspill mellom ytelse, klimabelastning og risiko som alle påvirker den sirkulære økonomien. For å forstå denne sammenhengen må man forstå bygningene og bygningselementene i et livsløpsperspektiv. Dette vil gi store bidrag til å oppnå klimamål.

Innlegg av:

Professor Svein Bjørberg, NTNU / Multiconsult og professor Alenka T. Salaj, NTNU.

Klimaavtalen Norge har undertegnet gir klare mål og forpliktelser. Nasjonale planer skal lages for hvordan, og hvor mye, klimautslipp skal kuttes med angivelse av mål. Dette målet skal fornyes hvert femte år, og da med økende ambisjonsnivå. Alle land som har inngått avtalen skal rapportere hvert femte år, fra og med 2023, om hvordan det går med utslippskuttene. De målene Norge har satt seg, og som skal reguleres hvert femte år, skal være oppfylt innen 2050.

ISO 1400 serien definerer klimabelastning som utslipp til luft, vann, jord etc og forbruk av energi og materialressurser. I denne artikkel har vi imidlertid fokus på CO 2 utslipp da dette anses for å være den største utfordringen vi BAE-næringen står over for.

Som så mange ganger før i andre artikler er Stortingsmelding Stm 28: 2011-2012 «Gode bygg for eit betre samfunn» et flott utgangspunkt for å nå både klimamål og bærekraftige bygninger gjennom livsløpsplanlegging og –økonomi. Og det er jo her sirkulær økonomi og vedlikeholdsvennlighet kommer inn. Forskningsprosjektet JOMAR, “A Model for Accounting the Environmental Loads from Building Constructions” (A. Rønning et al, Stiftelsen Østfoldforskning, 2007), tok for seg CO 2 gjennom hele livsløpet da det på dette tidspunkt var mest diskusjon om CO 2 frem til ferdig bygg.

Gjennom livsløpet til bygg forbrukes energi til å opprettholde et stabilt inneklima. Dagens forskrifter ivaretar dette med sine strenge krav til U-verdier og tetthet som har gitt, og vil gi, store bidrag til reduksjon av CO 2. Men det er tre andre forhold som også krever energi og derved CO 2 utslipp; vedlikehold, utskifting av bygningsdeler og systemer samt ombygging.

Som nevnt innledningsvis består vedlikeholdsvennlighet i hovedsak av tre hovedelementer; maksimere ytelse, minimere belastning (økonomisk og miljø) og minimere risiko. Maksimering av ytelse kan oppnås ved beskrivelse av de 5 levetidsparametere (benevnt «Faktormetoden» i ISO 15686 Service Life Planning); 1) materialkvalitet, 2) design, 3) utførelse, 4) påkjenning og 5) preventiv vedlikehold. De tre første bestemmer nedbrytningshastigheten. Materialer og design er valgt iht påkjenning og utførelsen har riktig kvalitet, ja da blir det langsom nedbryting, lange intervaller mellom vedlikehold og utskifting av bygningsdeler og komponenter, og derved maksimal ytelse. Om det samtidig er god tilgjengelighet for vedlikeholdet så oppnår man også minimal belastning. Men er derimot en av de tre første levetidsparametere dårlig så vil nedbrytningen gå fort. Det gir kortere vedlikeholds- og utskiftingsintervall og derved dårlig ytelse, mer energiforbruk og mye CO 2 utslipp. Belastningen vil også øke om det også er dårlig tilgjengelighet og større risiko når vedlikehold skal gjennomføres.

Igangsetting av vedlikehold skal defineres i en vedlikeholds strategi med kvantitative kriterier for akseptgrense for nedbrytning. Om ikke vedlikehold utføres på dette tidspunkt oppstår etterslep og økende grad av reparasjoner, kortere intervall for utskifting og derved økonomisk belastning og større CO 2 utslipp. Begrepene etterslep, vedlikeholds strategi, kvantitative kriterier etc er beskrevet i artikkel i Bygg.no 6. mars 2019 (Bjørberg og Sæterøy).

Ombyggingsbehov oppstår som følge av endrede krav fra kjernevirksomhet, dvs krav fra det som foregår i byggene. Ny teknologi krever ny logistikk, organisering, endret kompetanse, nye utforminger av arbeidsplasser mm. Disse endringsbehovene kommer oftere og oftere for å opprettholde virksomhetens effektivitet. Derfor er det viktig at byggene utformes med tanke på tilpasningsdyktighet slik at det blir enkelt å gjennomføre tilpasninger uten intens arbeidsinnsats, dvs med lavest mulig økonomisk belastning og CO 2 utslipp. Forenklet sagt omfatter tilpasningsdyktighet fleksibilitet (mulighet til å endre planløsning), generalitet (mulighet til å endre funksjon, dele opp i flere virksomheter) samt elastisitet (mulighet til å endre volum gjennom på- og tilbygg). Alt dette handler om forståelse av konsekvenser for hvordan vi «skrur sammen» byggene. Generelt sagt bør strategien være maksimal teknisk levetid med minimalt vedlikehold og utskifting for hovedstrukturer, tak og fasader samt maksimal tilpasningsdyktighet iht virksomhetens funksjonelle levetid.

Konseptet bør inneholde strategier for kvalitetssikring av design, utførelse og vedlikeholds-vennlighet ved å dele bygningsdeler og elementer i tre kategorier (hovedgrupper), dvs de vi:

1. aldri ser igjen (Bæresystem, fundament, innfestingsdetaljer av fasader etc) 2. ser og kan vedlikeholde, men ikke skiftes ut (Fasade, bæresystem, gulv, etc) 3. både kan vedlikeholde og skifte ut (Tekniske anlegg, vinduer, tekking etc.)

Kontrollen skal sikre at konseptet etterfølges. Dette vil også bidra til reduksjon av byggfeil som vi vet går direkte på bunnlinja til involverte parter samt negative bidrag til sirkulær økonomi.

Vedlikeholds- og utskiftingsvennlige løsninger som kan gjennomføres med minimalt bruk av utstyr, stillaser, lifter, eller innebærer gjenbruk eller resirkulering av materialer bør beskrives i det anbefalte konseptet. Sirkulærøkonomi og forlenging av byggets levetid gjennom godt vedlikehold og tilpasningsdyktig utforming vil kunne bidra til å redusere CO 2-fotavtrykket til eiendomsporteføljen. Dette vil også bidra for å oppnå EU /EØS krav om minimum 70% materialgjenvinning innen 2020.

I Bygg.no 24. juli 2019 beskriver Jon Sandnes, administrerende direktør i BNL, at det er et stort potensiale for byggenæringen til å bidra som en sentral samfunnsaktør for at Norge skal bli et sirkulært samfunn. Men vi må utvikle kompetanse i alle ledd for å nå målene. Her vil vi tilføye at dette omfatter hele BAE-næringen.

Sirkulær økonomi i BAE næringen handler mye om gjenvinning av materialer. Som nevnt tidligere vil forlenget brukstid av byggene gjennom tilpasningsdyktighet gi positive bidrag, gjenbruk av hele bygg er jo den beste strategien. Men hva med den eksisterende bygningsmassen? Noen bygg skal rives og erstattes med nye, men 70-80 % skal brukes i 80 - 100 år fremover, gjerne lenger. Derfor er det innen den eksisterende bygningsmasse vi kan hente de store gevinstene for et bedre klimaregnskap. Før det rives bør det beregnes hvor mye CO 2 ligger allerede i det som skal rives, og hvor mye av det kan brukes videre, ref artikkel om Mustad Eiendoms Byutviklingsprosjekt på Lilleaker (Estate Media 25. juli 2019).

Boliger utgjør nærmere 70% av bygningsmassen vi har i dag. NBBL som organisasjon omfatter 530.000 boenheter, dvs ca 25% av boligene. Konferansen «Klar for fremtiden» arrangert av NBBL i mai 2019 tok opp mange aspekter for et godt boliv, se artikkel «Boliv, det nye ordet, er noe som må utvikles til å få et positivt innhold», Bygg.no 2. juni 2019. Dette førte til samarbeid mellom NBBL, NTNU v/ institutt for bygg og miljø, NBEF og Multiconsult som grunnlag for et mer aktivt samarbeid mellom akademia og næringslivet. Eksisterende bygg er jo tross alt modeller i 1:1 som utviklingsobjekter, da er det naturlig å arbeide på modellen. For videre samarbeidet er det satt opp en klar aktivitetsliste. Men det er også viktig å få beboere med i prosessen, dvs de skal ikke belæres men lyttes til. Deres innspill, sammen med teknisk kompetanse fra boligbyggelagene, skal danne grunnlag for oppgradering. Allerede i år ble det av studenter i løpet av fire uker (juni 2019) gjennomført et pilotprosjekt ved et borettslag i Trondheim i samarbeid med NBBL supplert med informasjonsbistand fra TOBB. Motto for prosjektet ble «Bli med oss for et bedre boliv», hvor «oss» står for Our Sustainable Society. Omtale av dette prosjektet finnes i artikkel «3D-modell i borettslag skal gi smartere oppussing», Teknisk Ukeblad 26. juli 2019.

Oppussing er et ord med stor bredde, det oppfattes å dekke alt fra noen strøk maling til større ombygging. Bla annet bygges det om ca 120.000 bad hvert år. I tillegg moderniseres kjøkken og det det endres på rom. Krav til bruk av leiligheter endres etter som familien endrer seg over tid. Dette er et tema som samarbeidsgruppen med NBBL har satt på dagsorden da det tydeligvis er mye å hente for minimalisering av CO 2 fotavtrykk gjennom bevisst organisering av sirkulær økonomi. NBBL har nylig opprettet en BBL prosjekt-HUB hvor det blant annet planlegges flere mulighetsstudier. Målet er å dele innsikt i gevinster fra alternative løsninger for oppgradering og rehabilitering, samt se på nye måter å utnytte fellesarealer og boligområder på. Totalt sett skal dette bidra til å få frem potensialet i eksisterende boligmasse som bidrag til klimaavtalen samt et godt boliv.

Gjennom disse prosjektene må vi kunne trekke erfaringer på hvordan vi skal tilrettelegge sirkulær økonomi for nye boligområder. En ting er det som er beskrevet om vedlikeholdsvennlighet og de fem levetidsparametere, det gjelder jo også boliger, men vi må også få med tilpasningsdyktighet. Lego-prinsippet for vegger som ønskes flyttet / tatt bort er en tanke som allerede er diskutert ved flere anledninger. I et boligområde kan det avsettes deponi for slike elementer slik at beboere kan hensette samt hente etter behov. Dette forutsettes at elementene ikke har tekniske føringer.

Erfaringer fra OPS avtaler bør undersøkes som grunnlag for ulike leveranser, for eksempel tekniske installasjoner og elementer i pkt 3 under hovedgrupper av elementer og komponenter (kan vedlikeholde og skifte ut), som tas tilbake etter endt levetid.

Livsløpstankegangen og effekten av bygningene over tid på brukere, eiere og samfunn gjennom sirkulær økonomi må mer i fokus. Derfor trenger vi gjennomføringsmodeller som ivaretar dette, dvs samspillsmodeller hvor alle drar lasset i samme retning. Verdiskaping i form av «outcome», dvs effekten av bygget får vi ikke før det har gått en tid. Derfor bør samspillmodellene vurderes til også å omfatte garantiansvar for effekten.

Men, som Jon Sandnes beskriver i sin artikkel 24. juli: Det er mange tanker, det krever mye samordning og vi trenger utviklingsprosjekter med flerfaglig forståelse og innhold.

Den totale sammenheng med alle interessenter i PPPP (Public, Private, People, Partnership) vil gi det største bidrag til å nå klimamålene slik klimaavtalen er definert.