Hamar bor i Jølster i Sogn og Fjordane på det som kalles «sørsida» på folkemunne, der fylkesvei 451 går forbi. Derfra ser han over Jølstravatnet og mot E39 på den andre siden av vannet.
– Det var ragnarok her på tirsdag, sier han.
Han var hjemme da rasene gikk. Kona påpekte at det kom en susing fra Tindefjellene over E39. De gikk ut på balkongen for å se og så at det rant flere elver med vann nedover fjellsidene, noe som ikke er et vanlig syn.
Så kom raset, og Hamar skjønte raskt at situasjonen var dramatisk. Bilkøene hopet seg opp i løpet av få minutter.
Å svarte, her er det bare å fyre opp båten, tenkte han.
– Jeg skjønte at her var det folk som trengte hjelp.
Kjørte slalåm mellom trær i vannet
Torsdag var det stille på vannet og ingen båter i sikte. Tirsdag var det atskillig mer trafikk.
Flere båter gikk i skyttel mellom rasområdet og Vassenden for å hente ut dem som sto fast på grunn av rasene og frakte dem til trygg grunn. Til sammen 150 personer ble hentet ut.
Båtene måtte kjøre slalåm mellom store mengder tømmer og annet som var blitt feid ut i vannet med raset. Fortsatt ligger tømmer og greiner godt synlig i vannflaten flere steder.
Daglig jobber Hamar med klimasaker og konsekvensen av klimaforandringene.
– Plutselig sto jeg midt oppe i det selv. Det ble veldig nært for meg, sier han.
En katastrofe
– Lærdommen fra rasene i Jølster må være at det jobbes mer med klimatilpasning, sier Hamar.
Han ber om at rassikring og vedlikehold av bruer går foran nye, dyre firefeltsveier og fjordkryssinger.
– Det er jo ikke enighet om dette internt i regjeringen, men dersom tryggheten for folk og liv skal være viktigst, så må vi prioritere deretter, sier Hamar.
Han beskriver rasene som en naturkatastrofe av dimensjoner. Etter et kraftig regnvær tirsdag gikk det til sammen fem ras i Jølster. På E39, hovedfartsåren i Sogn og Fjordane, gikk det fire ras på en strekning på 3 kilometer. På fylkesvei 451 feide et bredt ras med seg veien ut i vannet. En lokal mann i 50-årene antas å være omkommet etter at bilen han kjørte ble tatt av raset.
Må prioritere rassikring
Et av de store rasene over E39 gikk ved Årsetelva, som for to år siden ble sikret mot ras. Også broen over elveutløpet ble forsterket.
– Hadde ikke dette blitt gjort, ville vi stått overfor en enda større katastrofe. Husene på den østre siden av elva ville vært borte, sier Hamar.
På europaveinettet finnes det mange lignende broer, og både stat og kommune må sette sikring på dagsordenen, mener Hamar.
– Vedlikeholdstiltak og tiltak for ras- og flomsikring må prioriteres i den kommende Nasjonal transportplan, sier han.