Det er en rapport fra den uavhengige stiftelsen Biofokus som konkluderer med at ordningen med å få vernet opptil 10 prosent av den produktive barskogen ikke fungerer som tenkt. For å nå målet er det innført et system med frivillig vern, hvor skogeieren selv melder inn områder som bør vernes og grunnlaget for at vern skal skje, skriver Aftenposten.

Denne ordningen er biologer kritisk til. Biofokus mener den fører til at millioner av kroner brukes på at uinteressant skog vernes, men viktige skogområder blir stående uten beskyttelse mot hogst. Han mener skogbransjen bruker feil type kompetanse når de ikke bruker biologer i sitt arbeid med å registrere verneverdig skog.

– At skognæringen selv både skal registrere verneverdier, og i realiteten bestemme hva som skal vernes i ordningen med frivillig vern, betyr at bukken passer havresekken, sier biolog Terje Blindheim i Biofokus.

Han trekker fram to eksempler der det i det ene tilfellet er igangsatt prosess for å verne et stort skogområde i Nordland uavhengige biologer mener er uinteressant på grunn av nyplanting og at det ligger i et fjellområde. I det andre tilfellet, fra Ramås ved Notodden har uavhengige biologer funnet 37 ulike rødlistede arter på 250 steder, og 25 spesielt verdifulle områder i en skog skognæringens egne folk kunne hadde funnet små verneverdige deler.

I Skogeierforbundet er man uenig med kritikken som rettes mot dem og sier at registreringene som foretas er gode nok selv de bruker skogbruksutdannede folk og ikke biologer.

– Skogeierne tilbyr skog med høy verneverdi, men samtidig er mindre interessant å bruke til ordinær skogsdrift. Det er viktig at de beste skogområdene for skogsdrift brukes til grønn verdiskapning og i klimakampen, sier direktør Per Skorge til Aftenposten.