Klassifisering av bruer sparer bransjen for 100 millioner kroner årlig

– Hvert år sparer vi rundt 100 millioner kroner som følge av mer effektiv tømmertransport på veg, sier transportrådgiver Dag Skjølaas i Norges Skogeierforbundtil vegnett.no.

Enorm uttelling etter klassifisering
– Nå ser vi konkret hvilken effektivisering og gevinstrealisering vårt arbeid med klassifisering av bruer for tømmervogntog med 60 tonn totalvekt har gitt. Større lass på vogntogene har Skognæringen selv regnet ut at de sparer 100 millioner kr i året på bruklassifiseringen alene, sier brudirektør Børre Stensvold i Statens vegvesen.

Han påpeker at i tillegg kommer en positiv effekt fra den øvrige oppskrivingen fra generell vektbegrensning for normal transport på 10 tonn aksellast og 50 tonn totalvekt. Dette gjelder totalvekt for modulvogntog på 60 tonn, mobilkraner på 65 tonn og ekstra tunge spesialtransporter på opptil 100 tonn.

Fortsetter bruklassifiseringen
I 2019 fortsetter Statens vegvesen det omfattende og krevende arbeidet med å klassifisere riks- og fylkesveibruene. Ved årsskiftet vil det gjenstå ca. 350 fylkesveibruer som ikke er klassifisert. 

For riksveiene er de fleste vegbruer og ferjekaier nå klassifisert. Resultatet viser at 20 av rundt 5 000 bruer ikke tåler 60 tonn totalvekt.

To bruer igjen
Det gjenstår kun to bruer å klassifisere for hele Europa- og riksvegnettet. Det er videre lagt opp til at arbeidet med klassifisering av fylkesvegbruer kan sluttføres i løpet av 2020. Mer enn 10.450 fylkesvegbruer er nå klassifisert for tømmer- og modulvogntog. 

Med bruklassifisering forstås å bestemme maksimalt tillatt trafikklast for bruer og ferjekaier ut fra tegninger, tidligere beregninger, materialkapasitet og tilstand.

Vil bruke 300 millioner på fylkesveibruene
Klassifiseringen kom i gang etter bestilling fra Samferdselsdepartementet som ville øke kapasiteten på veinettet i Bk10 fra 50 til 60 tonn av hensyn til tømmervogntog (inntil 24 meters lengde) og modulvogntog (inntil 25,25 meters lengde).

– Regjeringens intensjon er å bruke 300 millioner på forsterkning av fylkesveibruene fra 2018-2023 for å kunne åpne flere veier for tømmervogntog. Vår prosjektgruppe er i tett dialog med Skogeierforbundet rundt prioriteringen av de bruene som gir størst uttelling for tømmervogntogene, sier Stensvold.

Fulgte næringens prioriteringer
Statens vegvesen vurderte omlag 215 bruer som er prioritert av skognæringen. Klassifiseringsarbeidet og kontroll for skader i forhold til bæreevne viste at svært mange bruer/veier kunne skrives opp til 60 tonn totalvekt uten tiltak. Resultatet av klassifiseringsarbeidet viste at det i 2018 var behov for å forsterke 50 – 60 bruer for å kunne åpne flere av de prioriterte fylkesveiene for tømmervogntog.

En rapport som Skogeierforbundet utarbeidet i mai i år, viser at 49 prosent av fylkesvegnettet og 12 prosent av det kommunale vegnettet nå kan trafikkeres med tømmervogntog som er 24 meter lange og 60 tonn tunge. Dette er en økning fra henholdsvis 43 og 9 prosent fra høsten 2017.

Godt nytt for spesialtransporter og mobilkranbransjen
Hver enkelt bru gjennomgår en komplett bæreevneklassifisering. Det betyr at bruksklasse fastsettes sammen med tilhørende veggruppe. Samtidig avklares om det er tilstrekkelig bæreevne for mobilkraner med totalvekt opp til 65 tonn, og spesialtransporter med totalvekt opp til 100 tonn. Det har resultert i et bedre vegnett for kjøring av spesialtransporter.

Det betyr bedre fremkommeligheten også mobilkranbransjen. Etter forskriftsendringer kan nå 2- og 3-akslede kraner med totalvekt opp til 36 tonn kjøre fritt når veglistene tillater Bk 10/50 Veggruppe A og videre kan 4-, 5- og 6-akslede kraner med totalvekt opp til 65 tonn få tidsbegrenset dispensasjon i 100-tonnsnettet.

Samtidig fullføres bæreevneklassifisering for mobilkraner som har pågått siden 90-tallet. Dermed utvides mobilkrannettet med nye strekninger der mobilkraner med totalvekt opp til 65 tonn kan kjøre fritt.