Røyking og asfaltarbeid en dårlig kombinasjon

En helseundersøkelse Mesta har utført blant selskapets asfaltarbeidere viser at lungefunksjonen til røykende asfaltarbeidere faller tre ganger mer enn hos røykere som ikke jobber med asfalt.

Bakgrunnen for undersøkelsen var asfaltarbeidernes bekymring for egen helsesituasjon. Bekymringen knyttet seg til det å puste inn forurenset luft, blant annet asfalt- og oljedamp. Rundt 150 asfaltarbeidere ble undersøkt ved hjelp av blodprøver og lungetester både før og etter asfaltsesongen 2005. Bedriftshelsetjenesten i Mesta hadde en hypotese om at asfaltarbeid i seg selv ikke var farlig. Vi hadde en åpen holdning og trodde ikke så mye verken i den ene eller andre retningen, sier bedriftslege Bente Ulvestad i Mesta. Asfaltrøyk ingen tilleggseffekt For de som jobber på asfaltverk finner man ingen negative helse-effekter (endringer) i løpet av sesongen. Slik er det også med funksjonærene, mens asfaltlaget er i en annen situasjon. Hos ikke-røykere finner vi en stigning i en betennelsesmarkør som kalles Interleukin 6, som reagerer på forurensning og som tyder på en negativ prosess i luftveiene. Denne stigningen finner vi ikke hos røykerne, sier Ulvestad. Hvorfor er det slik? Grunnen er at røykerne ligger så høyt fra før - faktisk på det dobbelte av ikke-røykerne - og at asfaltrøyken ikke gir noen tilleggseffekt. Ut fra blodprøvesvarene ser det ut til å være mer skadelig å røyke enn å puste inn asfaltrelatert forurensning, sier Ulvestad. Hun legger til at verdiene hos ikke-røykere etter sesongen fremdeles er lav, sammenliknet med røykerne. Betydelig fall i lungefunksjon Lungefunksjonen hos Ola og Kari Nordmann som ikke røyker faller årlig med ca 30 milliliter. En som røyker skal falle med 10 milliliter mer, det vil si ca 40 milliliter årlig. Asfaltarbeidere i Mesta som jobber bak utleggeren (screeden), og som ikke røyker, ligger omtrent på gjennomsnittet for røykende funksjonærer når det gjelder fall i lungefunksjon. Hos røykende screedmenn er fallet i lungefunksjon til sammenlikning dramatisk. - Undersøkelsen viser at denne gruppen faller 146 milliliter hele fem ganger mer enn det som er forventet hos en ikke-røyker i et forurensningsfritt arbeidsmiljø. Kombinasjonen røyking og asfaltarbeid er med andre ord svært uheldig, sier bedriftslege Bente Ulvestad, og legger til at mange asfaltarbeidere heldigvis har sluttet å røyke. Ut fra tidligere erfaring mener Bente Ulvestad at lungefunksjonen normaliseres gjennom vintersesongen, og legger til at man vil undersøke på nytt til våren for å kunne si det med sikkerhet. Det man frykter, er at mange ganger fall i lungefunksjon vil kunne gi en varig reduksjon i lungefunksjon. Lavere lungefunksjon enn andre Undersøkelsen har stilt store krav til både deltakere og til bedriftshelsetjenesten i Mesta, men den ble gjennomført i tråd med planen. Ifølge Ulvestad er utvalget stort nok til å være representativt for hele bransjen i Norge, og asfaltarbeiderne ble undersøkt både før og etter sesongen. Etter første undersøkelse viste funn at asfaltarbeiderne hadde redusert lungefunksjon når man sammenliknet med andre veiarbeidere. Vi vet ikke om dette har med dagens arbeidssituasjon å gjøre, blant annet fordi snittalderen blant de undersøkte er så høy. Det betyr at mange av disse har holdt på med asfaltarbeid lenge, også da det var andre stoffer i asfalten, sier Ulvestad. Innenfor Arbeidstilsynets normer I løpet av asfaltsesongen ble det foretatt målinger i arbeidsmiljøet, i et forsøk på å finne ut hvorfor den reduserte lungefunksjonen oppstår. Målingene viser at forurensningsverdiene ligger under det som er Arbeidstilsynets normer, det vil si grensen for hva som er akseptabelt nivå i løpet av en åtte timers arbeidsdag. For alle typer forurensning ligger Mestas asfaltarbeidere lavere enn en tredjedel av denne normen, både når det gjelder partikler og gasser, hvilket er bra. Unntaket er når ventilasjonen svikter under asfaltarbeid i tunnel. For de som jobber med asfaltfresing i Mesta er problemstillingen annerledes. For denne gruppen er problemet i hovedsak støv og dieseleksos. Eksponeringsmålingene viser at de ikke ligger så godt an i forhold til de administrative normene, og det er personen som styrer fresen som blir mest utsatt. Løsningen på dette problemet må være hytte på fresen eller bruk av åndedrettsvern.