Les Byggeindustrien digitalt
Carlsson kunne 29. april levere fasiten for første kvartal for gigantkonsernet. Tallene viste en omsetning på cirka 11,4 milliarder svenske kroner, som er noe opp i forhold til samme periode året før, og de hadde et driftsresultat på minus 352 millioner svenske kroner, som er tolv millioner bedre enn på samme tid i fjor. Spesielt innen industri og asfalt er det nesten bare utgifter i første kvartal, noe som i stor grad påvirker totalresultatet.
– Dette er på et nivå som vi bruker å levere i første kvartal i konsernet. Deler av virksomheten går på stillstand med lite eller ingen inntjening i første kvartal. Slik har det alltid vært - og med dette bakteppet leverer vi et tilfredsstillende første kvartal, sier Carlsson.
NCC rapporterer ikke tall for enkeltmarkeder som Norge - men konsernsjefen peker på at tallene går i riktig retning også for denne delen av konsernet.
– Stort sett alle deler av virksomheten kan vise til bedring - så også i Norge. Det har vært enkelte utfordringer innen både bygg- og anleggsdelen av virksomheten. Spesielt innen anlegg, har det i likhet med en rekke andre selskaper, vært utfordringer med lønnsomheten - og vi måtte skrive ned noen tapsprosjekter i Norge i fjor. Men nå ser det definitivt mer positivt ut - og tapsprosjektene er inne i avslutningsfasen. Vi er dermed optimister med tanke på den nærmeste fremtiden, sier en offensiv Carlsson. Han understreker at jobben med å snu konsernet ikke er ferdig, men at man har kommet inn på riktig spor.
– Vi jobber konstant med å bedre inntjeningen både innen bygg og anlegg, vi vet hvor problemene ligger, og vi vet hvordan vi skal fikse problemene både på kort og lang sikt. Men dette kommer til å ta tid, for vi har fortsatt mye jobb foran oss. Men vi er på riktig vei, sier Carlsson.
Han satte i verk flere store tiltak i konsernet i høst.
– Vi jobber i to retninger; en kortsiktig løsning og en løsning som er rettet inn mot det langsiktige arbeidet. For noen områder vil dette ta tid. Blant annet har vi nettopp lansert et langsiktig fremtidsarbeid for konsernet der 150 av de øverste sjefene selv skal være med på å definere konsernets videre utvikling og prioriteringer. I første omgang skal dette arbeidet pågå i ett år. Fase én blir ferdig neste sommer, men det vil ta mer tid å komme helt i mål. Vi må klare å gjøre det bra både innen sprintdistansene, men også i maratonløpene, illustrerer Carlsson.
Allmøte
Byggeindustrien treffer konsernsjefen på et av sine hyppige besøk i den norske virksomheten - og de ansatte skal straks samles for en gjennomgang av kvartalstallene sammen med konsernsjefen på et allmøte.
– Jeg forsøker å besøke de ulike landene og markedene så ofte som mulig, og prioriterer å være i Norge med jevne mellomrom. Det er bra fart i markedet her i Norge; vi har nå satt en solid organisasjon som er rigget for tiden fremover. Vi skal bite fra oss i markedet, men vi kommer definitivt til å være strengere enn tidligere med hvilke oppdrag vi skal gå inn på og ta på oss. Fokus på risiko og muligheter for inntjening kommer til å stå aller øverst på prioriteringslisten, forteller konsernsjefen.
Carlsson kom til toppjobben i NCC i fjor - etter å ha ledet Sweco gjennom fem år. Før tiden i rådgiverselskapet har han også hatt en rekke ulike roller NCC gjennom 20 år, og kjenner dermed konsernet meget godt. Han tok til på arbeidet med å omstrukturere selskapet nærmest med det samme han var på plass i lederstolen - og det første omstillingsarbeidet begynner nå å komme i mål.
– Vanskelig anleggsmarked
Carlsson er kjent for å ha klare meninger – og er ikke redd for å fortelle hva han synes i offentlige settinger. Flere husker nok Carlssons uttalelser på den mye omtalte tvistekonferansen i NHO-bygget i november i fjor.
Her uttalte han blant annet at deler av det norske infrastrukturmarkedet har havarert, at dagens konfliktnivå i anleggsbransjen har en veldig høy pris, og at vi trenger en bransje som får forutsigbare vilkår. Den svenske entreprenørtoppen er dypt bekymret over utviklingen i det norske anleggsmarkedet - og hvilke konsekvenser den senere tids utvikling vil ha på de store investeringene som skal komme. Han uttalte også at man ikke får mest mulig vei for pengene med de konfliktene vi ser i dagens anleggsbransje.
– Likviditeten til entreprenørene blir truet, og ressursene brukes på helt feil måte.
Han er fortsatt mer enn urolig over utviklingen vi ser i det norske anleggsmarkedet - noe han mener den senere tids resultater fra andre entreprenører i markedet også reflekterer.
– Jeg har sett mye på det norske anleggsmarkedet - som er et stort og viktig marked totalt sett - selvsagt også for NCC. Men i anleggsmarkedet har det utviklet seg et klima som gjør det vanskelig å drive god forretning. Konfliktnivået er omfattende, og det drives innen enkelte områder høyst spekulativt fra både fra entreprenørene og fra kundesiden med avviksmeldinger, kontraktavvik og store endringer. Dette gjør at man ikke kan gjøre opp mellom partene underveis i prosjektet - og man drar på seg rettssaker med bistand fra en stadig voksende advokatbransje. Det har utviklet seg en uheldig praksis, påpeker en engasjert Carlsson.
Unik momsproblematikk
Han er også meget kritisk til momsproblematikken, som er en viktig del av dette bildet - og som han mener er unik for Norge.
– Det er meget spesielt at dersom man er uenig med kunden i en stor utbygging, må man sende regning på samtlige krav - og at man deretter må betale moms på hele denne summen før det omtvistede beløpet i det hele tatt er behandlet - og som man da ikke vet om man vil vinne frem med. Dette binder mye kapital for entreprenørene - og vi som bransje må se til at dette er en praksis som må endres. Ikke minst for de mindre aktørene er dette meget tungt å bære - og som skader hele markedet. Vi må få frem eksempler på hvordan vi kan løse dette, for det finnes en stor logisk brist innen dette systemet - og jeg kjenner ikke til at noe lignende eksisterer noe annet sted enn her i Norge. Man må kunne prate om kravet uten å sende regning - dette må være siste utvei, utdyper konsernsjefen.
Nå ønsker han endringer i det norske anleggsmarkedet. Han etterlyser forutsigbare rammer og vilkår - og ikke minst at man sammen setter seg ned og finner en vei ut av en ond sirkel.
– I Sverige hadde vi for en del år siden også store utfordringer i relasjonen mellom de store offentlige byggherrene og entreprenørene. Det resulterte i at man i fellesskap satte seg ned og luftet problemet, fikk på plass noen rammer og spilleregler for det videre arbeidet - og fulgte disse. Det har fungert - med visse oppdateringer underveis. Det er ikke sikkert man kan gjøre det på helt samme måte her i Norge - men man må i hvert fall få til fruktbare samtaler der topplederne i entreprenørselskapene og lederne for byggherreorganisasjonene setter seg ned og diskuterer utfordringene. Og her må toppene prioritere dette arbeidet for å gå foran og vise vei - og det holder ikke med ett eller to møter i året - dette må skje på jevnlig basis, sier Carlsson.
Sentralt i dette mener han det må ligge mekanismer som regulerer endringer i prosjektets gang.
– I et større anleggsprosjekt vil det alltid komme endringer. Dette er forutsigbart og forventet - men det må da finnes et sett regler som tar høyde for dette - og som regulerer hvordan man skal håndtere dette på en god måte underveis. Slik er det ikke i det norske markedet i dag, mener han.
Fortatt sterk anleggsvekst
Carlsson er klar på at det norske anleggsmarkedet fortsatt skal vokse og ha en stor aktivitet i tiden fremover. NCC skal være med i dette markedet - men han understreker at de vil vurdere hvert enkelt prosjekt nøye før de regner på jobbene.
Han vil ha en mer restriktiv prosess i utvelgelsen av jobbene - ikke bare i Norge, men gjennomgående i hele konsernet.
– Vi vil vurdere risikobildet nøye, der vi ser på inntjeningspotensial, hvordan vi kan påvirke arbeidet i en tidlig fase - og vi kommer til å ta dette prosjekt for prosjekt - der vi vil se på hele Norden som ett marked, sier Carlsson.
Han peker på at det er en tydelig trend at prosjektene stadig blir større.
– Det er slett ikke sikkert dette er bra. Risikoen kan bli uhåndterbar om prosjektene blir for omfattende. Det er klart vi skal ha noen store prosjekter som trekker grenser og bygger kompetanse. Dette er noe jeg liker som ingeniør, men som bedriftsleder og økonom er jeg mer glad i de mindre og mer oversiktlige prosjektene, sier Carlsson.
Han påpeker at han som øverste leder alltid skal godkjenne de store prosjektene - og at han hver uke selv er inne og vurderer to til tre store prosjekter.
– Vårt største pågående prosjekt, Centralen i Gøteborg, er på 4,5 milliarder svenske kroner - et prosjekt som går bra. Jeg er likevel i tvil på om vi skal ha så store prosjekter i vår portefølje, sier han.
Og skal de ta på seg de større oppdragene, er tidlig involvering avgjørende for NCC.
– Tidlig involvering vil bli viktig på alle typer jobber. Det vil gi bedre verdi til våre kunder om vi kommer inn tidligere for å bidra med vår kunnskap, slik man gjør det i stor grad både i Danmark og Sverige. Dette vil kunne gi både bedre bygg og anlegg for våre kunder samtidig som vi får bedre kontroll med risikobildet. Oppdrag der alt er planlagt fra byggherrens side og man kun konkurrerer på pris - og jobber ut fra det - er ikke en god utvikling, mener konsernsjefen.
OPS
Opp gjennom årene er flere prosjekter i Norge realisert gjennom bruk av offentlig privat samarbeid - OPS. Dette har vi sett innen både offentlige bygg og infrastrukturprosjekter. Nå er man i ferd med å realisere flere OPS-prosjekter innen veisektoren i Norge.
– Jeg er i utgangspunktet positiv til OPS - men ikke som et alternativ med tanke på finansieringsstruktur. Private aktører vil alltid få dyrere lånealternativer enn staten - og for et rikt land som Norge så forstår jeg ikke bruk av OPS med tanke på finansiering. Men derimot ser jeg at OPS kan ha verdi fordi det endrer utbyggingsprosessen - og fordi det skaper muligheter til å få mer effektive prosjektgjennomføringer, påpeker han.
Carlsson legger tre kriterier til grunn om bruk av OPS skal ha en god verdi.
– For det første må den private aktøren tidlig inn i prosessen slik at man i stor grad kan påvirke planleggingen og realiseringen av prosjektet. For det andre må det være et passe stort prosjekt. Det må finnes et marked og aktører som kan ta transaksjonskostnaden til en slik utbygging. Størrelsesmessig bør et prosjekt ligge i intervallet fra én til seks-sju milliarder kroner. For det tredje må man ha en serie av OPS-prosjekter. Man får ikke en tilstrekkelig effektiviseringsgevinst på bakgrunn av ett OPS-prosjekt - man må ha flere prosjekter etter hverandre slik at man får en god læringskurve. Skal jeg legge inn et fjerde tilleggskriterium, må det være politisk enighet om at OPS må være noe å satse på, utdyper Carlsson.
Earn your right to grow
Carlsson påpeker at konsernet nå er klart til å møte morgendagens marked - også her i Norge.
– Organisasjonen begynner definitivt å komme på plass. Vi er blant annet meget glade for å kunne ønske Roger Nygård velkommen som leder av NCC Building i Norge. NCC er nå klare til å bygge virksomheten videre fremover, sier Carlsson. Om det blir vekst eller en flat topplinje-utvikling, der fokus blir på inntjening, kan han ikke komme med noe fasitsvar på.
– Men vi har et grunnprinsipp i alle våre virksomheter - earn your right to grow. De som gjør det godt over tid og som viser at de kan tåle en vekst, kan vokse. De som ikke kan vise til en sunn utvikling, er vi noe mer forsiktige med. Jeg er skeptisk til ideen om at man kun skal se på markedet alene. Det er mer avgjørende at man ser om organisasjonens evne til å takle en sunn vekst er på plass. Jeg har ikke tro på vekst basert på et hett marked alene. Det finnes mange eksempler på at man gjør det bra når markedet er dårlig – på samme måte som at man ikke tjener penger i et godt marked, sier Carlsson.