Margret Hagerup fra Høyre, Erling Wiborg fra Fremskrittspartiet og dei to andre regjeringspartiene Krf og Venstre vil ha sanntidsinformasjon på plass i HMS-kortene fra sommeren 2020.

Regjeringspartiene vil ha HMS-kort med sanntidsinformasjon klare for byggeplass neste år

Regjeringspartiene Høyre, Frp, Krf og Venstre vil ha fortgang i arbeidet med å få elektronisk sanntidsinformasjon i HMS-kortene. Men hva som skal ligge i kortene av informasjon, er foreløpig uavklart.

Dagens HMS-kort er sårbare og kriminelle aktører har for lengst funnet smutthull som gjør at de likevel kan lure seg inn på norske byggeplasser.

Én av svakhetene har vært at dagens HMS-kort ikke inneholder oppdatert informasjon i sanntid som kan avleses elektronisk av for eksempel Arbeidstilsynet, Skatteetaten, NAV og politiet.

Presset fra flere hold i byggenæringen har derfor vært stort for å få oppdatert informasjon i kortene som kan bidra til seriøsitet i bransjen.

Nå vil regjeringspartiene sette fart på arbeidet med å få tettet smutthullene.

– Vi har tatt mange grep mot arbeidslivskriminalitet, og det var jo derfor man innførte HMS-kortene i utgangspunktet. I seg selv var det veldig bra, men så har vi fått tilbakemeldinger på at det er huller i systemet. Derfor tettes de nå, sier leder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Erling Wikborg (Frp).

Må fungere i sanntid

Ifølge Margret Hagerup fra Høyre betyr det i praksis at HMS-kortene må fungere i sanntid.

– Det må være mulig å kunne avlese kortene elektronisk når du kommer på byggeplassen. Departementet er allerede i gang med dette arbeidet, men i merknaden som ble sendt fra Høyre, Frp, Krf og Venstre tirsdag, understreker vi at dette arbeidet skal prioriteres, sier Hagerup.

– Hva slags informasjon vil Høyre, Frp, Venstre og Krf at skal ligge i HMS-kortene?

– Vi har gitt beskjed til departementet at vi ønsker synlig bilde, navn og fødselsdato, samt informasjon som er nødvendig for å vite om arbeidstakeren oppholder seg lovlig på arbeidsplassen, sier Hagerup.

Men akkurat hvilken type informasjon det er som skal sørge for å oppnå det, har ikke regjeringspartiene konkludert med.

– Det overlater vi til Arbeidstilsynet og fageksperter å vurdere. Men det er sannsynlig at dette kan være informasjon fra Aa-registeret, foretaksregisteret eller sentralskattekontoret for utenlandssaker, uten at vi har konkludert med det, sier Hagerup.

Vil ikke ha nasjonalt kvalifikasjonsregister

Diskusjonen om HMS-kort i sanntid er på langt nær ny. Allerede i 2015 var problemstillingen ute på høring, og i april sendte fire av Senterpartiets stortingspolitikere med Per Olaf Lundteigen i spissen representantforslag om at HMS-kortet skal registreres i en sentral offentlig database som gir kontrollmyndigheter mulighet til å koble seg til informasjon fra andre offentlige registre.

De ba også om regjeringen måtte gå enda lenger og at opplysninger om arbeidstakernes fagkvalifikasjoner skulle bakes inn i kortet.

Det ønsker ikke regjeringspartiene.

– Vi går ikke inn for et nasjonalt kvalifikasjonsregister, slik Senterpartiet har foreslått, sier Hagerup.

– Det er noen barrierer i form av taushetsplikt og personvern som har vært krevende å håndtere tidligere, er disse ryddet av veien?

– Taushetsplikt og personvern er noe av det som må inn i vurderingen, og det er også noen av de spørsmålene som departementet jobber med.  Vi mener de bør ha dette klart innen sommeren 2020.

– Og da er også de nye HMS-kortene på plass?

– Ja, vi satser på det, sier Wiborg og Hagerup.