60 kilometer ny riksvei i 2018

De ferdige prosjektene ga til sammen 60,3 kilometer ny riksvei. I tillegg ble 25 kilometer vei utvidet og utbedret til normalstandard med gul midtlinje.

175 kilometer riksvei har blitt mer trafikksikker med midtrekkverk og forsterket midtoppmerking.

Statens vegvesen tilrettelegger for at alle skal komme trygt fram. I 2018 ble 33 holdeplasser universelt utformet. 24 kilometer riksvei ble tilrettelagt for gående og syklende. 1,4 kilometer nytt kollektivfelt ble etablert. 91,5 prosent av riksveinettet er innenfor kravene til jevnhet.

Av en total omsetning på 60,3 milliarder kroner, går 80 prosent til planlegging, bygging, drift og vedlikehold av veiene. Av dette er 24 milliarder kroner knyttet til fylkesveiene. Vegvesenet effektiviserte driften med 460 millioner kroner i 2018.

Tallene er hentet fra Statens vegvesen sin årsrapport for 2018.

Færre antall hardt skadde

I arbeidet med færre drepte og hardt skadde var 2018 på linje med året før. To flere ble drept i trafikken. Tallet på hardt skadde viste en reduksjon. 80 prosent av de drepte var menn. De fleste omkom i en personbil.

I perioden 2005 - 2017 har Statens vegvesen analysert 2 185 dødsulykker. Disse erfaringene viser:

• Fart medvirket til om lag 40 prosent av disse ulykkene
• Ruspåvirkede førere har vært innblandet i om lag 20 prosent av ulykkene
• Fire av ti omkomne personer i bil brukte ikke bilbelte
• Forhold ved veien og veimiljøet har vært medvirkende faktorer i 28 prosent av dødsulykkene i perioden
• Feil og mangler ved kjøretøyene har vært medvirkende til 24 prosent av dødsulykkene

Mindre luftforurensning

Vegvesenet ser at det er klare forbedringer for partikler fra eksos og svevestøv. Det er naturlig å forklare dette med økende antall elektriske kjøretøyer og lavere utslipp fra nye bensin og dieseldrevne kjøretøyer. Renhold av veinettet og færre biler på piggdekk bidrar også.

For første gang konstaterte vi i 2018 ingen overskridelser av grenseverdiene for NO2 (nitrogendioksid). Det er noe usikkerhet for ett målepunkt i Oslo.

Det ble registrert bare to overskridelser for døgnmiddelverdien for svevestøv (PM10) i 2018 (Hamar og Elverum). De viktigste kildene til svevestøv er veislitasje, vedfyring, eksosutslipp og langtransportert forurensning. Naturlig meteorologisk variasjon spiller også inn.