Les Byggeindustrien digitalt
– Vi håper vi får medhold i vår prinsipielle anførsel om at hele Oslos eiendomsskattemodell er ulovlig fordi den er utskrevet slik at bare to av ti må betale skatten, sier advokat Bettina Banoun til NTB.
Hun representerer de 3.400 privatpersonene som deltar i gruppesøksmålet mot Oslo kommune. Verken i tingretten eller lagmannsretten vant de fram med påstanden om at eiendomsskatten Oslo kommune innførte i 2016 er i strid med eiendomsskatteloven.
Bunnfradraget for skatten er satt til 4 millioner kroner, noe som ifølge saksøkerne betyr at kun 20 prosent av Oslos befolkning tvinges til å bære hele skattebelastningen. Det mener de er høyst urettferdig, og nå håper de Høyesterett kommer til en annen konklusjon enn de lavere rettsinstansene.
– Må forholde seg til loven
Banoun mener det er to hovedgrunner til at Oslos eiendomsskatt er ulovlig og skiller seg vesentlig fra andre skattemodeller som er ment å være sosialt utjevnende.
– Det viktigste er at andre slike skatter gis av Stortinget, som har myndighet til å formuler skatt slik de ønsker. Kommunen må forholde seg til eiendomsskattelovens rammer. De har en delegert myndighet og kan ikke endre på hvor mye man kan beskatte, sier hun.
– Det andre er at dette er en objektskatt, som ikke tar hensyn til gjeld eller inntekt. Det er en av grunnene til at man har ment at alle som har dette objektet (bolig) må være med på dekke eiendomsskatten istedenfor at man unntar åtte av ti, fortsetter Banoun.
Skiller seg ut
Hun viser til at andre kommuner stort sett har et fradrag som ligger på rundt 300.000.
– Der er det altså et fradrag i bunnen. Det har lovgiver åpnet opp for. Men Oslo har brukt dette som fritaksmodell istedenfor skattebegrensning. De har også bevisst sagt dette til sine velgere, og kommunisert at de ikke ville bli rammet av skatten, sier Banoun.
Assisterende kommuneadvokat Trine Riiber, som fører saken på vegne av Oslo kommune, mener de ikke har gjort noe galt.
– Vi mener vi har fulgt loven og gjort alt riktig, sier hun til NTB.
– Kommunen er opptatt av å fremheve den fleksibiliteten og lokale tilknytningen eiendomsskatten har, og det at den er besluttet i forbindelse med kommunebudsjettet er et annet argument for at dette er en lokalpolitisk skatt og at beslutningene bør og skal tas der, sier hun
Kan måtte tilbakebetale
Mens kommunen fikk medhold i at skatten i seg selv er lovlig i begge de lavere rettsinstansene, vant saksøkerne fram i Borgarting lagmannsrett med sin påstand om at Oslo ikke hadde overholdt den lovbestemte fristen da de innførte skatten i 2016.
Det innebærer at Oslo må tilbakebetale eiendomsskatten de krevde inn fra saksøkerne i 2016, men foreløpig er det uklart om de vil sier gjøre det samme for resten av dem som betalte eiendomsskatt samme år.
Totalt fikk Oslo inn drøye 250 millioner kroner i eiendomsskatt i 2016.
Danner presedens
Høyesteretts konklusjon, som ventes først om en måned, kan også få konsekvenser for resten av Kommune-Norge og huseiere landet rundt.
Stadfester de lagmannsretten dom og slår fast at kommunen ikke overholdt fristen, vil ingen kommuner som ønsker å gjeninnføre eiendomsskatt, rekke å skrive den ut med virkning fra det første året i en valgperiode, ifølge Oslo kommune.
– Lagmannsrettens dom var klar, og jeg tror Høyesterett vil falle ned på det samme, sier Banoun.
Noen trakk seg
VG har tidligere skrevet at flere av Norges rikeste personer er del gruppesøksmålet, deriblant milliardærene Stein Erik Hagen og Øystein Stray Spetalen.
Banoun opplyser til NTB at en eller to av de opprinnelige saksøkerne har trukket seg som følge av presseoppslagene med navn fra lista.