Ketil Krogstad

Kommunal- og moderniseringsdepartementet - en digital sinke?

«Eiendomshandelen blir heldigital, sparer næringslivet for milliarder» var overskriften i flere medieoppslag i mars i år, stolt frontet av vår nye digitaliseringsminister Nikolai Astrup i par med kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. «Et veldig godt eksempel på hva vi kan få til når offentlig og privat sektor samarbeider om digitale løsninger.»

Ketil Krogstad

Spesialrådgiver i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

Det er ingen grunn til å tvile på at denne satsingen er god og vil effektivisere bolighandelen. Digital deling av dokumenter bygget på Altinn som en nasjonal infrastruktur er et eksempel til etterfølgelse, og et resultat av en offensiv satsing fra regjering og departement. Med så mye digital kompetanse samlet i ett departement er det likevel en gåte for oss at KMD ikke vurderer sin egen arbeidsform i en annen sak i et mer digitalt perspektiv og kobler det til arbeidet med digital eiendomshandel.

Det finnes andre alternativ
Det som bekymrer NBBL er at arbeidet med lover og forskrifter til avhendingsloven synes å gå akkurat som det alltid har gjort, uavhengig av regjeringens digitale ambisjoner og de digitale endringene i samfunnet. Dette er også uten vurdering av om det finnes andre alternativer enn regulering.

Denne gangen er det forskrifter om tilstandsrapport som er satt opp på den gamle juridiske skinnegangen. Damplokomotivet er fyrt opp, fulgt av skranglende vogner fullastet med gode intensjoner, pakket inn i papir påtrykt uklare paragrafer. Nå skal det lages nye regler – regler som helt sikkert vil holde markedsaktørene i arbeid i lang tid fremover med å forsere nye regelbarrierer og hindre en effektiv, digital og trygg bolighandel.

Informasjon i dag må være digital
Årlig omsettes det i overkant av 100.000 brukte boliger for opp mot 400 mrd. kroner i Norge. Det skjer med et omfattende apparat av tjenester og leverandører. Tanken fra departementet er å gjøre disse handlene tryggere ved å kreve tilstandsrapport som skal inneholde den viktigste informasjonen for selger og kjøper. Den skal synliggjøre de potensielt dyreste feil og mangler, og være et informasjonsgrunnlag som er billig å fremskaffe.

For det første er det nær bakstreversk av departementet å snakke om en rapport i 2019. Tilstandsrapport gir assosiasjoner til et papirprodukt fra en annen tid, mer nyttig for returpapirordninger enn som god og lesbar informasjon om boligen. Informasjon i dag må selvsagt være i digital form, egnet for digital utveksling og digitale formidlingskanaler.

Det mest bekymringsverdige er likevel at departementet fremdeles tror at en forskrift skal skape gode produkter og løsninger i markedet.

Her er det jo markedsaktørene selv som til syvende og sist må levere informasjonen om boligene de omsetter – informasjon som aktørene må konkurrere om å levere, der digitale kanaler vil bli førstevalget. Boligselgere og -kjøpere må dekke kostnadene, både til undersøkelser og formidling. Hvis det er et sikkert resultat som et forhastet regelverk vil gi, så er det kostnader til implementering – unødige kostnader – som til sist belastes selger og kjøper.

Rigg en konkurranse!
I stedet for å spørre om hva innholdet i en forskrift bør være, så bør departementet heller stimulere markedet til å utvikle forslag til løsninger. De bør rett og slett rigge en konkurranse om å komme med de beste løsningene for et bedre informasjonsgrunnlag ved bolighandel.

En konkurranse om en tryggere bolighandel som skal redusere konflikt til lavest mulig kostnad. Om å finne den viktigste informasjonen som må følge en bolighandel og hvordan den rimeligst mulig kan fremskaffes og best formidles. Om hvordan informasjon kan hentes fra eksisterende datakilder og ny digital informasjon kan gjøres tilgjengelig for gjenbruk.

I et slikt arbeid er det viktig å engasjere IKT-leverandørene som vi er fullstendig avhengige av for å lage de digitale løsningene. Kanskje sitter det også andre bidragsytere der ute med viktig kompetanse eller informasjon, slik som forskningsinstitusjoner, eiere av skaderegistre eller eiere av felleskomponenter (f.eks. Altinn). Forskriftsarbeidet har så langt ikke brakt disse aktørene tydelig på banen. Risikoen er dermed stor for at vi får en prematur forskrift som er lite innovativ og digitaliseringsvennlig, og et dårlig utgangspunkt for trygg og rimelig bolighandel.

Kjære digitaliseringsminister
En konkurranse om løsninger gir en vinn-vinn-situasjon både for departementet, markedet og selger/kjøper fordi:

- Det skaper muligheter for å «tenke nytt» og finne løsninger ingen har tenkt på til nå

- Det skaper tidlig forretningsmessig samarbeid og kobler markedsaktørene, til det beste for sluttbrukerne (selgere og kjøpere)

- Det gir tidlig løsningsutvikling og bedre produkter til markedet, raskere

- Det er kostnadseffektivt fordi det konkurreres med kostnader som kriterium

- Det reduserer transaksjonskostnadene som følge av et uhensiktsmessig regelverk. Ved å utforme forskrift etter at løsningsalternativer er skissert, får vi en bedre forskrift som underbygger de beste løsningene fremfor å skape nye regelbarrierer

Verktøyet for å gjennomføre en slik konkurranse finnes allerede. Det heter innovative anskaffelser, og har gitt gode resultater på en rekke områder.

Konkurransekonseptet innebærer at myndighetene fasiliterer en prosess hvor relevante markedsaktører møtes, finner samarbeidskonstellasjoner, og konkurrerer om å levere den beste løsningen. KMD er for øvrig partner i programmet og bør ha alle gode forutsetninger for å benytte verktøyet.

Så, kjære digitaliseringsminister Nikolai Astrup: ta en telefon til leverandørutviklingsprogrammet, sjekk ut om konkurranseformen kan benyttes som pilot for dette forskriftsarbeidet, avklar med Monica, og sett i gang! Skap en innovativ konkurranse om de beste digitale løsningene for en trygg bolighandel.