Det har gjennom mange tiår vært et tett samarbeid mellom næringens aktører fra hele verdikjeden, akademia og de offentlige myndighetene, for å se til at utdanningsinstitusjonene sørger at elevene og studentene får med seg den kompetansen som kreves når de skal møte opp i sin første jobb i byggenæringen. Dette er ikke alltid like enkelt. Kravene fra næringen endrer seg stadig og de endrer seg som regel langt raskere enn læreplanene og hvordan utdanningsinstitusjonene har lagt opp sine løp. Det er derfor ikke alltid de unge har den kompetansen som trengs når de er på vei inn i arbeidslivet. Dermed bruker virksomhetene ofte relativt store ressurser på å sikre at de nye får med seg den viktigste kompetansen som kreves før de fullt ut kan bidra på sin nye arbeidsplass. Slik vil det naturligvis til en viss grad alltid være - og slik må det også være. Utdanningsinstitusjonene kan ikke snu om på sine planer hele tiden.

Likevel har det innen flere felter de senere årene vært slik at virksomhetene ikke føler de får den kompetansen de trenger eller er ute etter. Så selv om det har vært et tett samarbeid mellom næringen og akademia, kan det helt klart bli bedre. Det finnes flere fruktbare samarbeidsplattformer, og det burde nok legges enda mer ressurser inn i disse foraene for å se til at man er på linje med tanke på hvilken kompetanse som trengs. Her bør både virksomhetene og næringens organisasjoner bli enda flinkere til å melde inn hvilke krav som stilles – på samme måte som skolene må huske på stadig å hente inn nye impulser fra næringen de skal utdanne sine studenter til. Samtidig er det viktig at også det offentlige er på ballen for å legge til rette for en best mulig utdanningsplattform som treffer næringens behov.

I dette arbeidet spiller de store offentlige bestillerne en viktig rolle. Gjennom sin størrelse og makt kan de påvirke næringen i ulike retninger, og må de være en tung pådriver i dette utdanningsarbeidet. De er med på å stake ut kursen for store deler av næringen – og er selvsagt også en stor arbeidsgiver. Flere av de store byggherrene, ikke minst på infrastruktursiden, har den senere tiden vært gjennom enorme endringer – og flere kommer, spesielt for Statens vegvesen. Disse omfattende endringene påvirker også hvilken kompetanse som trengs hos de offentlige bestillerne.

Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet er nå i ferd med å etablere et felles kompetanse- og rekrutteringssamarbeid, som naturlig nok vil ha fokus på samferdselsfag. Arbeidet henter inspirasjon fra Norsk vannkraftsenter. Det sentrale her er at oppgavene drives nettopp i et samarbeid mellom universiteter, forskningsinstitusjoner, næringen og myndighetene. Får man til et slik tett og godt samarbeid vil et slikt kraftsenter ha mye positivt med seg – og vil kunne fungere som en nav for å sikre en god erfaringsutveksling mellom disse ulike instansene - og dermed være med å sikre at byggherrene og de ulike selskapene innen denne sektoren klarer å skaffe seg ny kompetanse innen de ulike feltene. Det er ikke godt å si hvilken kompetanse som er mest etterspurt om fem, ti eller 15 år – men om man får på plass et slikt utdanningssenter, vil man hele tiden kunne stake ut enn felles kurs i forhold til behov, ønsker og selvsagt hva som er mulig å kunne levere fra de ulike utdanningsinstitusjonene.

Planen er at det nye senteret skal være og gå i løpet av høsten – og i tiden frem til oppstart er det viktig at alle relevante instanser kommer med gode innspill på veien slik at man kommer godt i gang med dette arbeidet.