– Utdanningssektoren har vært gjennom store endringer med sammenslåing og mer konsentrasjon med færre og større universiteter og høgskoler. Jernbaneområdet har også vært gjennom endringsprosesser den siste perioden, sier Lars Fossli i Vegdirektoratet til vegnett.no.
Nå er det Statens vegvesen som står overfor fundamentale forandringer når ti nye fylker overtar det formelle og praktiske ansvaret for sitt eget fylkesveinett fra 2020. Nye Veier er vel etablert med et samfunnsoppdrag innenfor utvikling av veginfrastruktur.
– Med krav om effektivisering og større utbytte av ressursene er det dags for å tenke nytt og annerledes om hvordan Statens vegvesen samhandler med universitets- og høgskolesektoren. Det er naturlig å se på smartere måter å gjøre oppgavene på, og samhandle tettere med bransjen og akademia i et fellesskap, sier Fossli.
Han peker på at vei og jernbane har mange sammenfallende interesser på fagfelt som tunnel, bro og konstruksjonsfag, og har mye å tjene på felles satsing for å utdanne framtidas arbeidstakere. Digitalisering og nye former for kompetanse vil også sette rammene. Sammen med jernbanedirektoratet ser Vegvesenet på nye modeller for samhandling mellom myndighet, bransje og akademia.
Inspirert av Norsk vannkraftsenter
Ideen om et utdanningssenter for samferdsel bygger på erfaringer fra Norsk vannkraftsenter som drives i samarbeid mellom universiteter, forskningsinstitusjoner, bransjen og myndighetene.
– For å lykkes må senteret stå fritt og uavhengig midt i samferdselssektoren uten altfor tette bindinger til statlige etater. De er avhengig av et ståsted der de kan samarbeide med alle aktørene i bransjen, sier Fossli.
Han forteller at senteret de snakker om blir slankt og ressurseffektivt - en liten senterledelse og få ansatte. Senteret skal støtte seg på eksperter fra bransjen i det praktiske arbeidet.
En kikk i glasskula
Dagens utdanningstilbud produserer ikke nødvendigvis de arbeidstakerne vi trenger i framtida. Undervisningen er for rendyrket på enkeltfag, mens neste generasjon kommer til å trenge kombinasjoner av flere fag med digital kompetanse i alle ledd. I dette arbeidet har vi stilt oss noen grunnleggende spørsmål, som for eksempel om det utdannes profiler som er tilpasset fremtidens behov innenfor samferdsel, og om det i det hele tatt er mulig å utdanne fremtidens samferdselsprofiler basert på dagens utdanningstilbud, sier Fossli.
- Neste generasjon trenger nye kombinasjoner av kompetanse
- For å definere hvilke folk samferdselssektoren vil ha behov for om et par tiår har HRA skapt en tenkt profil på framtidas arbeidstaker. Det er ingen småtteri som forventes av våre arvtakere. Eksempelvis vil det stilles høye krav til deres evne til samhandling, innovasjon og omstilling. Mye tyder også på at de tradisjonelle fagene innen veisektoren må ha en bredere fagkrets for å imøtekomme krav og utfordringer veisektoren skal løse og levere på i fremtiden, skriver vegnett.no
Presenterte tankene for akademia
Nylig inviterte samferdselsetatene aktørene i bransjen til et arbeidsseminar for å forankre ideen om et utdanningssenter for hele sektoren. Tilstede var både representanter fra akademia, entreprenørbransjen, rådgivere og statsetatene.
– Neste steg blir møter med utvalgte institusjoner og interessenter for å få direkte innspill til planene, sier Fossli.
Parallelt pågår det en konkretisering av hva sentret skal være, samt rammer og ressurser for drift.
–Vi tar sikte på en forsiktig oppstart i løpet av høsten, og en gradvis opptrapping etter hvert som brikkene faller på plass, sier han.