Haug har som kjent ledet prosjektet E18 Kjørholt og Bamble tunneler (E18 KBT), som er den første store kontrakten Nye Veier har avsluttet og hvor sluttoppgjøret med entreprenør er landet. Tunnelprosjektet i Telemark har i så måte også vært et prestisjeprosjekt med tanke på å oppnå Nye Veiers uttalte målsetting om null uoppgjorte tvister når veiprosjektene åpner.

E18 KBT i Telemark har omfattet rehabilitering av eksisterende tunneler, samt sprengning av nye tunnelløp. Prosjektet, som er del av Nye Veiers E18-utbygging mellom Langangen og Rugtvedt, innebar omlegging av E18-trafikken, og det var derfor meget viktig å få gjennomført prosjektet så raskt som mulig slik at ulempene for trafikanter og nærmiljø ble minst mulig.

– Dette var et veldig spesielt prosjekt i forhold til tid og fremdrift, men sammen med Hæhre har vi vist at det går an å gjennomføre et krevende prosjekt med enhetspriskontrakt i bunn med null uoppgjorte tvister, sier Haug.

Tett samhandling

I forkant av prosjektet var både Nye Veier og Hæhre Entreprenør veldig klare på at dette var et prosjekt hvor tett samhandling mellom byggherre og entreprenør var avgjørende for å komme i mål. Ifølge Haug, la Nye Veier en plan for et samhandlingsløp allerede før entreprenør kom på banen og hun trekker også frem at de engasjerte en prosessleder som har spilt en viktig rolle i forhold til samhandlingen i prosjektet.

– Vi hadde et veldig strukturert opplegg for hvordan vi ønsket dette. Sammen med Hæhre lagde vi en samhandlingsplakat som har hengt hos både byggherre og entreprenør og som har blitt trukket frem i nesten alle møter underveis, sier Haug.

– Vi finner igjen både Hæhre og Nye Veiers DNA i samhandlingsplakaten, og det tror jeg er en forutsetning for at en slik plakat skal fungere i praksis, tilføyer anleggsleder Jan Lima i Hæhre Entreprenør.

Lite feid under teppet

Ruth G. Haug viser frem samhandlingsplakaten som har punkter med både målsettinger for prosjektet, hva som skal kjennetegne aktørene, og hvordan målsettingene skal nås. Sikker arbeidsplass står øverst på listen over målsettinger for prosjektet, men også null uoppgjorte tvister står som et eget punkt på samhandlingsplakaten. God dialog, respekt og tilitt mellom partene, og ikke minst stort fokus på å ta tak i utfordringene underveis, har ifølge Haug stått meget sentralt i arbeidet med å unngå sluttoppgjørtvister. Hun understreker at det har vært diskusjoner og frustrasjoner også under E18 KBT prosjektet, men utfordringene er blitt løst med konstruktiv dialog.

– Det er veldig viktig å få til dialog også om de tingene som ikke fungerer. Det er ikke mye som har blitt feid under teppet i dette prosjektet, og det får vi igjen for under sluttoppgjøret, sier Haug.

1.000 års kompetanse

Jan Lima i Hæhre Entreprenør sier prosjektets meget tøffe fremdriftsmål har satt samarbeidet på prøver. Han støtter Haug i at de har unngått potensielle fallgruver fordi begge parter har vært flinke til å ta tak i og gjøre noe med utfordringene underveis.

– Dette handler om tilitt, men jeg mener det også handler mye om kompetansen både vi og byggherren stilte med i dette prosjektet. Her har vi hatt en byggherreorganisasjon som har forstått de tekniske utfordringene vi har hatt, og som har bidratt til å finne løsninger begge parter kan leve med, sier Lima.

– På samhandlingsplakaten står det at det det er 1.000 år med erfaring og kompetanse i dette prosjektet, og denne kompetansen har vi hatt fokus på å nyttiggjøre, fastslår Ruth G. Haug.

Fornøyd tunnelsjef

Øystein Birkeland, prosjektsjef tunnel i Hæhre Entreprenør, mener E18 KBT er det første prosjektet han har vært med på hvor de har klart å holde fokus på felles målsettinger gjennom hele byggeprosessen.

– Det er fort gjort å glemme en samhandlingsplakat og alt man snakket om under samhandlingsfasen. Her har vi klart å holde fokus hele veien, og det er mye takket være Ruth. Jeg tror alle som har vært med i dette prosjektet ser verdien av å bli flinkere til å snakke sammen og ta tak i utfordringene når de kommer. Hele bransjen må rett og slett slutte å koste vanskelige saker under teppet. Da bygger problemene seg opp og man sitter igjen med sluttoppgjørtvister som både byggherrer og entreprenører må slite med i årevis etter prosjektslutt, sier Birkeland.

Enhetsprisekontrakt med tildelingskriterier

Ruth G. Haug tror E18 KBT blir et av svært få prosjekter hvor Nye Veier benytter enhetsprisekontrakt, men hun mener det er viktig å få frem at dette er en kontraktsform som fungerer hvis den brukes med forstand. Haug er også fornøyd med at dette var en enhetsprisekontrakt der pris ikke var det eneste tildelingskriteriet, og der de faktisk valgte den dyreste tilbyderen fordi de mente Hæhre Entreprenør hadde den beste gjennomføringsevnen.

Prosjektleder Jonny Madsen i Hæhre Entreprenør mener enhetspriskontrakten med ulike tildelingskriterier, var et av prosjektets suksesskriterier. Selskapet leverte den høyeste tilbudssummen i konkurransen, men oppnådde maksimal score i evalueringen av organisering, samfunnsansvar HMS/YM, gjennomføringsevne og fremdriftsplan.

– Tildelingskriteriene skiller dette prosjektet fra andre enhetspriskontrakter. Det var mye i tilbudsjobben som ikke handlet om pris. Vi hadde gode planer med oss inn i prosjektet og det vi hadde beskrevet fulgte vi nærmest til punkt og prikke, opplyser Madsen.

Mulig å få til også i milliardprosjekter

E18 KBT er å regne som et lite prosjekt i Nye Veiers portefølje, men Hæhres prosjektleder mener det er fullt mulig å komme i mål med null uoppgjorte tvister også i større og mer komplekse prosjekter.

– Ja, det er mulig så lenge kontraktene er balanserte og man er flinke til å ta fortløpende tak i utfordringene som dukker opp. Nye Veier har stort fokus på konflikthåndtering i sine kontrakter. I det ligger det at det finnes mekanismer og en strategi for hvordan konfliktene løses underveis, og ikke minst opplever vi at Nye Veier viser en reell vilje til å løse utfordringene sammen med entreprenør, sier Jonny Madsen.

«Eldrerådet»

Nye Veier har normalt prosjektintegrert megling (PRIME) som et tiltak for å løse og forebygge konflikter i prosjektene. Av ulike årsaker ble ikke PRIME implementert ved E18 KBT, men på eget initiativ opprettet prosjektet det de kalte «eldrerådet».

– Eldrerådet besto av Albert Hæhre, Magne Ramlo, Knut Harstad, meg og etter hvert Gudmund Roen. Vi har hatt møter sammen, men det har vært mest dialogmøter fordi prosjektet selv har løst sakene som har dukket opp, sier Ruth G. Haug.

Bonusordning

Jonny Madsen trekker også frem betydningen av Nye Veiers bonusordning som en positiv faktor for god samhandling i prosjektet. Byggherren hadde satt av en bonuspott på 18 millioner kroner, hvorav en million ble tildelt hvis entreprenør klarte å holde på samme organisasjon gjennom hele prosjektet. De resterende 17 millionene ble fordelt på SHA, ytre miljø, fremdrift, samfunnsansvar og null uoppgjorte tvister.

– Det å gjennomføre prosjektet på en god måte er viktig uavhengig av bonus, men bonusregimet er en medvirkende årsak til at man kommer i mål på en god måte, sier Madsen.

– For oss som entreprenør er det også positivt å ha kontrakter med gulrøtter og ikke bare pisk, tilføyer Jan Lima.

Ruth Haug fremhever at entreprenør har blitt målt på alle kriteriene og det var mulig å oppnå deler av bonusen innen hver enkelt kategori.

– Det er viktig at det ikke blir enten eller og det er også viktig at oppdelingen er mål- og evaluerbar. Hæhre scoret bra på bonusene som lå i prosjektet, men fikk ikke full pott, kommenterer Haug.

Må tjene penger

Nye Veiers utbyggingssjef for E18 KBT kommer også inn på viktigheten av at entreprenørene i anlegg tjener penger. Haug er nemlig bekymret for minusprosjektene og de lave marginene mange sentrale aktører i anlegg nå presenterer. Hun mener byggherrene er tjent med entreprenører som tjener penger, og er ikke fremmed for å la en fornuftig inntjening være en målsetting på neste samhandlingsplakat.

– Byggherres budsjetter er selvsagt viktig, men det må være mulig å få til en balanse slik at entreprenørene også tjener penger. Hvis ikke entreprenørene tjener penger, så blir de borte, og vi får en bransje som det blir mindre attraktivt å være en del av, sier Haug.

– Det er vanskelig å si seg uenig i at det er viktig at vi tjener penger. Dette er også en tankegang vi må ha i forhold til våre underentreprenører. Hvis vi tyner underentreprenørene sånn at de ikke tjener penger, så har vi de ikke med i neste prosjekt, avslutter anleggsleder Jan Lima i Hæhre Entreprenør.