En milliard kroner til vinterdrift

Av et totalbudsjett på om lag seks milliarder kroner, utgjør dette en milliard kroner i året, uten moms.

- Verstingene skaper problemene

Generalsekretær Geir A. Mo i Norges Lastebileier-Forbund utfordret Vegvesenet på Vinterkonferansen nylig. Han mener at Vegvesenet må bli bedre til å håndtere de akutte situasjonene på veinettet, som fører til at lastebiler blir forsinket, som igjen gir forsinkelser og tap i flere ledd.

– Vi må forberede oss på en annen framtid. Økningen i tungtransport (en fordobling de neste ti årene ifølge Vegvesenets godsanalyse) vil i stor grad skje med østeuropeiske sjåfører. De kommer fra land med en annen trafikkultur og mange flere ulykker. Utenlandske vogntog har to-tre ganger større risiko for å havne i en dødsulykke, sa Geir A. Mo ifølge vegnett.no.

Mo er ikke i tvil om at det er verstingene som skaper problemene, som kjører seg fast, som har dårlig utstyr og i verste fall nekter å ta imot berging fordi de er redde for regninga.

- Skulle vi stengt veien?

Statistikken over kontrollerte tunge kjøretøy i 2018 viser en aktiv og omfattende innsats.

– Vi kan ilegge gebyr eller bruksforbud, det vil si at kjøretøyet må stå parkert til feil og mangler er rettet. Men det er klare kriterier for når vi kan gjøre det. Utekontrollene våre viser prosentvis flere feil på kjøretøy fra Øst-Europa, men i volum er gruppen ikke dominerende, sier direktør for Trafikant- og kjøretøyavdelingen, Bodil Rønning Dreyer, i Statens vegvesen.

– Jeg ser ikke bort fra at det er flere situasjoner hvor man rett og slett skulle stengt veiene. Hun legger til at det er fire år siden sist vi skjerpet kravene til vinterutrustning. Da kom det krav til kjøretøy over 3.500 kg om vinterdekk på alle hjul/aksler.

Strengere krav til vinterdekk blir vurdert

– Etter oppdrag fra Samferdselsdepartementet ser vi på om vi kan innføre enda klarere krav til selve vinterdekket – og om det tyske kravet om alpinmerking er fornuftig også for oss. Dette skal vi ha klart før neste vinter.

– Vi har klart å få til unntaksregler begrunnet i norske forhold tidligere, men norske særregler må ikke framstå som handelshindre, da setter EU foten ned. Vi jobber både i FN og EU-organ for å få et godt internasjonalt regelverk – og vi er ikke det eneste vinterlandet i verden, heldigvis, avslutter Dreyer.