Tiltakshaver er Statsbygg. Tilbygget er tegnet av KAP Kontor for Arkitektur og Plan og ført opp i en totalentreprise. Det har tre etasjer og et samlet areal på 1.900 kvadratmeter. Kontraktssummen er på 39 millioner kroner uten merverdiavgift. Bygget er ført opp på 12 måneder og stod ferdig i november i fjor. Nå pågår en seks måneders prøvedriftsperiode.

BIM og Lean

Prosjektleder Jone Grande i Kruse Smith Entreprenør forteller at de største utfordringene i prosjektet var svært begrenset riggområde og at det var nødvendig å ta hensyn til brukerne av den eksisterende delen av Hulda Gar-borgs Hus.

BIM- og VDC-ansvarlig på prosjektet Mikal Haga i Kruse Smith Entreprenør opplyser at tilbygget til Hulda Garborgs Hus var en papirløs byggeplass.

– Vi har brukt bimsync som tiltaksliste i prosjekteringsfasen og plattform for FDV 7D. Vi hadde to BIM-kiosker som alle fag benyttet og vi hadde iPader som arbeiderne så sjekklister og digitale tegninger på, sier Haga.

Grande forteller at det ble praktisert Lean metodikk i prosjektet.

– Faseplanlegging var koblet opp mot Synchro og fremdriftsplan var koblet opp mot modell, sier Grande.

Så mye tre som mulig

Sivilarkitekt Eivind Stornes Gjertsen i KAP Kontor for Arkitektur og Plan forteller at tilbygget til Hulda Garborgs Hus er organisert som en kompakt kropp for å minimere energitapet og legge til rette for enkle energitiltak.

– Tilbygget er organisert rundt to sentrale rom med overlys som gjør det mulig å få dagslys inn i midten av bygget. Disse to sentrale rommene er derfor også gitt sentrale funksjoner i folks hverdag, som kommunikasjon og måltid, trapperom og spiserom, forteller Gjertsen.

Han sier det er jobbet mye for å holde fellesområdene så åpne som mulig, som transparente sosiale arenaer i bygget. Spiserommet er utformet som kjernen i kontordelen, og har tre innganger på forskjellige steder i etasjen, og er også synlig fra etasjen over.

– Vi har tenkt på rommet som et daglig-rom og møtested, der man også bare kan passere gjennom. I trapperommet har vi ønsket å fremheve trappen som transportåre, fremfor heisen. Gjennom utformingen forsøker vi å oppfordre til bruken av trappen. Den er lett tilgjengelig og er det første man ser når man kommer inn døren. Betongtrappen krager ut fra en sentral skive for å bevare åpenheten, og er nøye møblert med kledning og rekkverk av tre. Trappen skal være førstevalget, sier Gjertsen.

Trapperommet er knyttet til et oppholdsrom i tredje etasje, med utgang til en felles takterrasse. Takterrassen har gode solforhold og utsikt over campus. Her kan man møblert med langbord se for seg felles måltider på fine dager.

– Vi har konsekvent jobbet for å bruke så mye tre som mulig i prosjektet. Rent miljømessig er tre vanskelig å slå, men tre har også store inneklimatiske og visuelle kvaliteter. Vi har forsøkt å la tre være det første svaret på utformingsoppgaver i bygget. Utvendig er bygningen kledt med brent furupanel, men er ellers ubehandlet. Innsiden gjenspeiler dette med lyst ubehandlet furupanel, sier Gjertsen.

Karbonisert trepanel

Hulda Garborgs Hus ligger i den nordøstre delen av Campus på Ullandhaug. Grande sier at grunnen består av fjell av dårlig kvalitet. Det er sprengt ut 2.500 kubikkmeter faste masser.

Tilbygget er avlagt og har to spisser, formen er tilpasset tomten. Bærende konstruksjon består av stålsøyler og bubbledeck, med stedstøpt kjerne. Taket er flatt, isolert og tekket med ekstra solid folie. Det ligger et fordrøyningsbasseng på taket. Fasadene har trepanel som er karbonisert etter en japansk byggeskikk, men produsert i Norge. Vinduene er i mange ulike størrelser og med grønne vindusomramminger. Ved hovedinngangen er det benyttet lyst trepanel.

Det er slipt betong på gulvet i første etasje og trappehus og belegg i andre og tredje etasje. Det er systemvegger ved cellekontorene og stedbygde gipsveggerellers i bygget. Trappehus og spiserom har lyddempende treullit i himling. I andre deler av bygget er det systemhimlinger.

65 arbeidsplasser

Tilbygget skal brukes av Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora. Det er oppkalt etter forfatter, samfunnsdebattant, folkeopplyser, nasjonsbygger, kvinnesakspioner, teatergrunnlegger og nynorskforkjemper Hulda Garborg.

Første etasje inneholder hovedinngang og flere undervisningsrom. I andre etasje er det 26 cellekontorer og et spiserom. Tredje etasje rommer et åpent landskap for doktorgradsstipendiater. Det er 65 arbeidsplasser i bygget.

Trykktesting viser en luftveksling på 0,52 per time. Hele bygget har universell tilgjengelighet og er fullsprinklet. Solavskjerming skjer med screens som ligger skjult over vinduene når de ikke er i bruk.

Tilbygget et utsmykket med fotografier av Line Bøhmer Løkken, med utgangspunkt i Hulda Garborgs liv og arbeid.

Bygget er prosjektert og ført opp etter Tek10. Oppvarming skjer via ventilasjon og er basert på fjernvarme. Beregnet energibruk per kvadratmeter per år er 96 kWh, noe som plasserer bygget i energiklasse B. Ventilasjon er balansert og har høyeffektiv varmegjenvinning.

Tilbygget er ført opp uten fraværsskader.