HAB sikter på bygg etter 15 år med anlegg

– Siden oppstart i 2003 har vi siktet oss inn mot anlegg. Vi har vært involvert i byggeprosjekter også, men har da primært tatt oss av anleggsbiten i prosjektene – altså graving, fundamentering og så videre. Det skal vi endre på ved å rendyrke en satsing innen bygg. Vi har opprettet selskapet, HAB Bygg AS, som kun skal konsentrere seg om bygg, sier Jan Harangen, gründer og daglig leder i HAB.

Han og kollegene i HAB begynte å planlegge byggedriften for rundt ett år siden, og etablerte datterselskapet like før jul. Nå er de på utkikk etter en daglig leder til selskapet.

– Jeg er daglig leder inntil videre, men ønsker å få på plass en ny leder som utelukkende skal jobbe med dette. Samtidig er vi på jakt etter flere nøkkelpersoner til det nye selskapet, blant annet prosjekteringsledere, sier Harangen.

– Hvor stor omstilling blir dette for dere?

– Ikke all verdens. Bygg og anlegg har mye til felles, og vi har vært involvert i en del byggeprosjekter. Forskjellen er at vi nå skal bygge over bakken istedenfor under. Utfordringen blir å styrke den byggfaglige kompetansen i selskapet, og få i havn flere byggeprosjekter, sier han.

Sliter i anleggsbransjen

Bjørn Frogner, forretningsutvikler i HAB, sier de ser stort potensial i byggdelen av byggenæringen.

– Vi ser at markedet i byggebransjen er større enn i anleggsbransjen. De som jobber med bygg, har bedre forutsigbarhet. Du har andre kontraktsformer med hovedsakelig private byggherrer, som gir større muligheter for å påvirke utførelsen i samarbeid med oppdragsgiver. Mange anleggsbedrifter sliter. Det er få som tjener noe særlig penger og det er dessverre mer uenigheter om godtgjørelse for uforutsette forhold enn før, sier han.

Byggeindustrien har tidligere skrevet om flere anleggsentreprenører som opplever det samme. Veidekke-sjef Arne Giske har blant annet uttalt at de ikke har tjent så mye som en krone på veibygging de siste ti årene.

– Vi har bare så vidt tjent penger de siste årene, men takket være kompetente medarbeidere og tre store kontrakter ble fjoråret ok. Vi omsatte for over 500 millioner, som er over en dobling fra året før. I tillegg har vi en ordrereserve for 2019 og 2020 som danner et godt grunnlag for videre vekst. Vi har aldri vært i en så god ordresituasjon før ved inngangen til et nytt år. Det er veldig spennende, og gjør det mulig å utvikle bedriften videre, sier Harangen.

Fra første divisjon til eliteserien

Her er de tre store kontraktene bak rekordomsetningen:

• Follobanen Bispegata – Oslo S, som blant annet omfatter nyetablering av massive betongkonstruksjoner, ombygginger av betongkulverter, jetpeling, grunnarbeider og føringsveier for kabler og ledninger, samt veibygging. Kontraktsum: 293 millioner.
• Kollektivtiltak Bispegata med Oslo Torg, som består av å etablere ny trikketrasé og opparbeide nytt gateareal mellom Kong Håkon 5. gate og St. Halvards gate. Kontraktsum: 228 millioner.
• Majorstuen trikketiltak, som omfatter etablering av to trikkespor i Bogstadveien, samt nye holdeplasser. Kontraktsum: 117 millioner.

– Vi har tidligere slitt med å få de store og spennende jobbene. Det har vært stor konkurranse og utfordrende prisnivå. Så slo det inn hundre prosent i 2018. Da fikk vi tre store prosjekter, som løfter oss kraftig. Vi har rigget oss for vekst i flere år, og grep nå muligheten da disse prosjektene kom ut i markedet. Vi føler vi er på vei fra første divisjon til eliteserien, sier Frogner.

Sikter på det private markedet

Han påpeker at de også jobber for fullt med å bli ISO-sertifisert.

– Vi anser det som en strategisk og operativ investering i å profesjonalisere virksomheten vår. Sertifiseringsprosessen har pågått i et års tid, og omsider begynner brikkene å falle på plass. Vi ønsker også å øke kompetansen innen BIM og etter hvert BREEAM. Det er noe private utbyggere vektlegger, så vi vil utvikle oss videre innen disse fagområdene, sier Frogner.

For selv om fjorårets rekordomsetning har sitt opphav i kontrakter med offentlige oppdragsgivere, som Bane NOR, Oslo kommune og Sporveien, ønsker HAB flere private kunder.

– Det private markedet blir et spennende tilskudd til offentlige prosjekter. Offentlige byggherrer er ofte tilbakeholdne når du foreslår en endring i prosjekteringen. Vår erfaring er at de er redde for å ta risiko eller ansvar, uansett hvor fornuftig en eventuell endring kan være, sier Harangen.

– De private tenker ikke sånn. Da er det andre regler som gjelder. De er mer opptatt av å bygge mest mulig effektivt, og derfor mer åpne for eventuelle konstruktive endringer underveis. Samtidig er de lettere å samarbeide med fra tidlig fase, og det er viktige suksessfaktorer, legger han til.