Innlegg: Holdningsendring i bransjen for å ivareta naboer

13. mars 2019 skriver Frank Almås fra Advokatfirmaet Hjort et innlegg om erstatningansvar ved skade på tredjeparts eiendom. Innlegget fokuserer på ansvarsfordeling i standardkontrakter mellom byggherre og entreprenør. Erfaring viser imidlertid at dette ikke er bransjens hovedutfordring. Fokuset bør heller rettes mot utbyggers ansvar ovenfor naboeiendommer, risikovurdering og forebyggende arbeid for å ivareta dette ansvaret.

Bevisbyrden
Skader som følge av bygg- og anleggsarbeider medfører enorme kostnader. Utfordringer knyttet til geotekniske arbeider er spesielt merkbare i skadestatistikken, der kostnadene estimeres til hundretalls millioner kroner årlig. I tillegg til kostnader direkte knyttet til skader av naboeiendommer som følge av grunnarbeider, følger ofte utgifter i forbindelse med rettslige tvister. Dersom en skade oppstår på tredjeparts eiendom følger ofte en rettslig prosess for å vurdere ansvarsforhold og erstatningsbeløp.

I en rettslig prosess ligger bevisbyrden hos tredjepart, altså den som har fått skaden påført. Det å påvise årsaken til en skade som følge av byggeaktiviteter etter at skaden har oppstått er utfordrende, for ikke å si umulig i mange tilfeller. Spesielt dersom skadeårsaken kommer av setninger, fordi disse kan utvikles over tid. Dette innebærer at skader kan forekomme lenge etter at anleggsarbeidene er ferdigstilt.

Ofte mangler dokumentasjon for utførte arbeider og overvåking ved måling av setninger, vannstand og poretrykk i omgivelsene. Årsaksforholdene er sammensatte og kompliserte, noe som gjør det vanskelig å vinne frem i rettssystemet. For privatpersoner som har fått skade på bolig kan prosessen bli lang og kostbar, og det er ikke gitt at utgifter for å rette opp skaden blir dekket.

Lovfestet ansvar
Granneloven, også kjent som Naboloven, stiller krav til at utbygging ikke skal påføre skade eller ulempe for naboeiendommer. I tillegg stiller Plan- og bygningsloven krav til at prosjekter skal følge Norsk Standard. Dette forutsetter detaljert utredning av skadepotensialet og grundig dokumentasjon av prosjektets påvirkning knyttet til setninger og poretrykk.

Utbygging i tettbebygde strøk er derfor svært krevende og medfører ekstra høye krav til prosjektene. Prosjekteiere må sikre et tilstrekkelig omfang av grunnundersøkelser, velge robuste og skånsomme metoder og løsninger, samt vurdere behov for forebyggende tiltak.

Forskning for risikostyringsverktøy
Siden 2012 har NGI ledet forskningsprosjektet BegrensSkade. Prosjektet har stått for et unikt, tverrfaglig samarbeid med firmaer, etater og støttespillere som representerer de ulike aktørene i bransjen. Formålet er å finne løsninger som håndterer utfordringene knyttet til skader som følge av grunnarbeider. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd (NFR) og alle prosjektpartnere.

Forskningsprosjektet viser at mangel på systematisk risikovurdering er en av de viktigste årsakene til setningsskader på omgivelsene som følge av grunnarbeider. BegrensSkade-prosjektet utvikler derfor verktøy som gjør det enklere å integrere risikoanalyse i planlegging, prosjektering og utførelse av geotekniske arbeider.

Det er nylig lansert et risikovurderingsverktøy som kan brukes for å identifisere kritiske aktiviteter med uakseptabel risiko. Dette gir støtte i valg av løsninger og beslutninger knyttet til behov for forebyggende tiltak. I tillegg er et verktøy for sårbarhetskartlegging av bebyggelse og kost-nytte-analyse for valg av løsninger for utgraving og fundamentering i støpeskjeen.

Løsningen på bransjens utfordringer vil ikke være å regulere hvem som skal dekke kostnader for skader. For å redusere kostnader knyttet til skader kreves en holdningsendring i bransjen. Byggherrer, entreprenører og rådgivere må sikre at ethvert prosjekt prioriterer risikoanalyser og budsjetterer for å ivareta naboer og unngå potensielle skader.