Dermed er den store dugnadsinnsatsen rundt forbedring og effektivisering gjennomført av en lang rekke av byggenæringens aktører. Det er liten tvil om at det er utført et stort stykke arbeid i løpet av disse fire årene – et arbeid som har involvert en lang rekke av byggenæringens virksomheter og ledere innen ulike deler av denne viktige sektoren i norsk nærings- og samfunnsliv.
Departementet er relativt klare på hva de vil ut ha ut av arbeidet næringen står bak – de ønsker en byggenæring som skal bruke nye og bedre metoder til å kunne bygge både bedre og billigere. I utgangspunktet skulle man kanskje tro at dette var en meget utfordrende problemstilling å kunne løse – ikke minst gitt den fleksible strukturen og prosjektbaserte arbeidsmetodene i byggenæringen. For å finne frem til de beste løsningene fant regjeringen heldigvis frem det beste verktøyet til å kunne makte å utføre denne jobben - og det var næringen selv. For hvem er vel bedre til å kunne å peke på hvor skoen trykker enn dem som har dem på selv?
Derfor skulle det egentlig bare mangle at det også var næringen selv som ble gitt oppgaven - men det er selvsagt ingen enkel oppgave - og det krever en stor grad av selvinnsikt, disiplin og evne til å se utover sin egen nesetipp å beskrive hvordan den omfattende næringen kan bli bedre til å jobbe sammen. For det er i stor grad nettopp dette alt handler om – hvordan de ulike leddene og aktørene i næringen kan jobbe bedre sammen for å finne frem til de beste løsningen og prosessene. Derfor har kommunal – og moderniseringsministeren selvsagt helt rett når hun peker på at selve prosessen kan ha vært minst like viktig som resultatet i seg selv. Ved at næringen ble gitt et sett utfordringer ble mange tvunget til å sette seg ned, se på problemstillinger i fellesskap og dermed sammen også finne frem til punkter som vil kunne gi en bedre prosess, både for de som utfører jobben – men selvsagt også for de som skal ta sluttproduktet i bruk.
I stor grad starter og slutter dette ansvaret hos byggherrene og hvordan denne viktige delen av næringen ønsker og makter å utføre sine byggeprosjekter - og derigjennom klarer å få med seg de beste samarbeidspartnerne og finne frem til de beste gjennomføringsmodellene. Har man en bevisst byggherre som klarer å få med seg et godt team - og som klarer å påvirke sine samarbeidspartnere på et tidlig stadium - er sjansen for å lykkes god.
De tre siste rapportene og veilederne ble mandag overlevert statsråden, og selve jobben med å samle kunnskap og klare å vise frem hvordan denne erfaringen kan brukes best mulig – og hvordan man på en god måte kan komme med eksempler på hvordan kunnskapen skal brukes, er dermed fullført. Men det er jo selvsagt nå den virkelig store og spesielt utfordrende delen av arbeidet starter. Nå skal Bygg21 bruke resten av året til å vise frem resultatet fra arbeidet og inspirere næringen til å ta i bruk funnene. Dette er opplagt ikke Bygg21s ansvar alene – her må næringens aktører også makte å se at det finnes andre eksempler i næringen hvor man faktisk kan hente nyttige erfaringer. Det er sjelden to like prosjekter i byggenæringen – men måten å arbeide på og hvordan man skal gjøre en god jobb for å sikre et optimalt produkt - har mange likhetstrekk slik at man kan dele på de gode erfaringene.
Bygg21 fikk en trang fødsel, men arbeidet som er gjort de senere årene viser at næringen har klart å sette sammen et godt team som har gjort en stor bransjedugnad.
Mange av disse erfaringene og funnene får du høre mer om på dag to av Byggedagene 2019. Byggdagene arrangeres 3. og 4. april på Radisson BLU Plaza Hotel i Oslo.