Det var kø utenfor inngangsdøra da Gausdal Landhandleri lørdag 16. mars
åpnet sitt outletutsalg for byggevarer i Lillehammer. Butikken, som går under navnet Gausbygg Outlet, ligger i nabobygget til Gausdal Landhandleri sitt varehus i Lillehammer. På samme område har byggevarekjeden også sitt sentrallager.
– I 2018 kjørte vi ut byggevarer fra vårt lager på Lillehammer til en verdi av 750 millioner kroner. Av dette tok vi imot returvarer fra byggeplassene for nesten 20 millioner kroner. Dette er produkter som i praksis har gått til avfallsbehandling fordi vi har manglet en markedsplass for denne type returvarer, sier daglig leder i Gausdal Landhandleri til Byggeindustrien.
– Vi har lenge irriterrt oss over ressurssløsningen, sier Audun Løhre, daglig leder i Gausdal Landhandleri. Foto: Jørn Hindklev
I outletutsalget vil det i tillegg til returvarer også bli solgt varelager fra byggevarekjeder Gausdal Landhandleri har kjøpt opp. 3-4 ansatte vil jobbe i outletutsalget.
– Dette blir et helt annet konsept enn Gausdal Landhandleri sine eksisterende butikker, og er kun en markedsplass for å få varer som ellers hadde blitt kastet ut i privatmarkedet, sier han.
Løhre forteller at Gausdal Landhandleri lenge har irritert seg over ressurssløsingen.
– Ei dør som har en liten skade har vi sendt i retur til leverandøren. Våre leverandører har heller ikke et system for å håndtere produkter som kommer i retur, derfor har dyre produkter med noen skavanker havnet rett i kvistkverna. Det er mye varer som kommer i retur, og vi ønsker også å koble på våre kunder for å redusere avfallsmengden fra byggeplassene, sier han.
Ei dør med noen mindre skavanker fikk en ny og lykkelig eier. Foto: Jørn Hindklev
Avisa GD skriver at også det interkommunale renovasjonsselskapet GLØR vurderer et samarbeid med Gausdal Landhandleri for å redusere andelen nye byggevarer som kastes på avfallsplassen.
– Vi ser at det er lett for at nye og fullt brukbare materialer, når byggeplassene ryddes etter endt prosjekt. Vår intensjon er at mer kan løftes opp i avfallshierarkiet, slik at det kan komme til nytte for andre til en billig penge, istedenfor å brennes eller legges i deponi. Det er langt bedre for miljøet, og det blir en vinn-vinn-situasjon for alle parter, også for entreprenøren som slipper å betale for å bli kvitt materialene, sier markedssjef Elisabeth Haukaas Bjerke i GLØR til GD.