Det er mye vi tar for gitt

I Norge har de fleste av oss en trygg og god hverdag der vi lever nokså beskyttet og behagelig - i hvert fall i forhold til de fleste andre rundt om i resten av verden. Men er vi godt nok forbedret når viktige elementer i vår hverdag feiler eller forsvinner?

Få kan skryte av et så velfungerende samfunn som vi har her oppe i nord. Dette har gitt oss en trygghet – og den tryggheten kan over tid selvsagt også stå i fare for å gi oss en falsk trygghet der vi forventer å klare oss gjennom det meste – og der det forventes at det finnes overbyggende systemer som skal hjelpe oss ut av alle problemer.

Men om det skulle oppstå ulike krisescenarier - er vi virkelig forbedret på å klare oss om våre hjelpemidler skulle svikte? Sannsynligvis lever mange i en tilstand der vi ikke levner faren for uforutsette hendelser så mye energi.

Statnett har presentert en undersøkelse som påpeker vår tiltro til strømleveransene her i landet. Det er ikke spesielt rart at vi stoler på alltid å ha nok av strøm å hente ut fra veggen hjemme – for leveransene har over tid vært meget stabile. Denne strømmen brukes til å drive det meste av hjemmene våre – ikke minst til oppvarming. Mens vedfyring og andre oppvarmingskilder dominerte i stor grad før – er det veldig mange som i dag er helt avhengige av strøm for både å holde varmen og ellers holde husholdningen i gang. Men hva om strømmen er borte i flere dager nå i sprengkulda om vinteren - hvordan skal vi da klare oss? Det er ikke alle som har tilgang på alternative oppvarmingskilder.

Et langvarig strømbrudd kan også gi mangel på vann, mat og viktig infrastruktur. Dette vil Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at vi skal være forberedt på, men mange av oss er ikke det, viser Statnetts undersøkelse.

De store utfordringene som kan oppstå ved langvarige strømbrudd er bare en illustrasjon på hvordan samfunnet rammes om viktig infrastruktur svikter. Men dette kan vi også finne innen andre felter, som vanntilførsel og andre VA-systemer, tilgang på tog som kommunikasjonsmiddel, ferdsel på veiene, samt tilgang på bensin og diesel og mobilkommunikasjon. Vi som samfunn må i sterkere grad enn i dag bygge opp under leveringssikkerheten innenfor all denne viktige infrastrukturen. Her har statlige og andre offentlige myndigheter et stort ansvar – men dette er et ansvar som må treffe oss alle. Vi er blitt godt vant til å ha full tilgang på det meste rundt oss – hele tiden – men vi må også være forbedret på at ting kan skje. Det er ikke alltid slik at andre står klare til å bistå om store utfordringer skulle ramme samfunnet. 

Nå er det ikke noen umiddelbar fare innen noen disse feltene – men i en stadig mer uoversiktlig verden – og i en tid der klimautfordringer merkes mer på kroppen enn tidligere - er det viktig at samfunnet planlegger utfra krevende scenarier og hva som i gitte situasjoner kan inntreffe. Det er for sent å gjøre noe med dette når disse hendelsene inntreffer.

Byggenæringen står i en sentral rolle i å påse at vår viktige infrastruktur stadig vedlikeholdes og utvikles for å sikre sin leveringsdyktighet. Vi ser at det ikke gjøres nok innen visse sektorer - ikke minst innen vann og avløp. Her trengs det som RIF blant annet tidligere har diskutert i sine "State of the nation"-rapporter, store investeringer. Etterslepet er enormt. Også innen strømforsyningen har det vært behov for store utbedrings- og utviklingsarbeider. Her har man satt i gang et omfattende arbeid for å sikre leveransene – og dette arbeidet fortsetter med full stryke.

Det er få ting som er så viktig som å bygge ut og opprettholde landets kritiske infrastruktur. Vi har heldigvis sett en økende bevissthet rundt nettopp dette arbeidet – og det er ekstremt viktig at man fortsatt har fullt fokus på dette arbeidet – og planlegger med en lang tidshorisont og ulike scenarier som kan inntreffe.