Les Byggeindustrien digitalt
Dette er konklusjonen i en utredning der HRP har sammenlignet samfunnskostnadene mellom to foreslåtte prosjekter for ferjefri forbindelse over Romsdalsfjorden, som HRP melder om i en pressemelding.
Statens Vegvesen har utredet en løsning med tunnel, mens Romsdalsaksen AS har jobbet for at det også skal utredes et alternativ med kryssing på bruer over fjorden.
- Sentralt i analysen har vært å få frem effekter av tiltaket, og da konsekvenser for eksisterende brukere, overført trafikk og nyskapt trafikk, sier Kjell Ove Kalhagen og Michael W. Madsen i HRP i pressemeldingen.
- Vår analyse viser at ingen av de to prosjektene er samfunnsmessige lønnsomme, men Romsdalsaksen kommer ut som det klart minst ulønnsomme, sier Madsen.
Forskjellen i kostnader er primært drevet av ulikheter i investerings- og driftskostnader. Disse kostnadene er 4,8 mrd kr. høyere for Møreaksen enn Romsdalsaksen. Nåverdien av investeringskostnadene ved Romsdalsaksen og Møreaksen er på henholdsvis 20,7 mrd. kr og 23,9 mrd. Videre utgjør drifts- og vedlikeholdskostnadene 1,6 mrd mer for Møreaksen enn Romsdalsaksen. Ulikheter i drifts- og vedlikeholdskostnader er knyttet til at Møreaksen legger opp til en høy samlet andel tunneler, som er langt mer kostbart i drift enn vei i dagen.
Næringstransport
Når det gjelder de prissatte nyttevirkningene, er disse positive for både Romsdalsaksen og Møreaksen. Differansen mellom de prissatte nyttevirkningene for persontransport er marginal. Når det gjelder tidsbesparelser for næringstransport er nyttevirkningene vesentlig høyere for Romsdalsaksen enn for Møreaksen. Dette skyldes at Romsdalsaksen gir store tidsbesparelser for langtransport mellom Kristiansundområdet og Østlandet, noe som fører til en betydelig overføring av trafikk fra dagens rute til Romsdalsaksen. Det samme gjelder for langtransport som i dag benytter seg av fergesambandet Åfarnes- Sølsnes.
Rapporten har også sett på kvalitative effekter av de to løsningene. Disse effektene trekker også i favør av Romsdalsaksen. Dette skyldes blant annet den store andelen av tunneler, også undersjøiske, som Møreaksen baserer seg på. Erfaringer fra lignende tunnelprosjekter er at mange bilister og yrkessjåfører opplever ubehag og berettiget utrygghet i bratte, dype og tett trafikkerte tunneler. Eksempel på dette er Oslofjordtunnelen.
Redusert standard
-I slutten av februar la Statens Vegvesen fram oppdaterte anslag for Møreaksen. De siste anslagene reduserer investeringskostnadene med 8,7 milliarder sammenlignet med anslaget fra desember. Av disse, er det forutsatt en besparelse på 5 milliarder på strekningen Breivika – Digernes. Denne besparelsen er også aktuell for Romsdalsaksen.. De nye kostnadsanslagene innebærer en lavere veistandard sammenlignet med konseptet og kostnader slik det ble presentert i 2018. Følgelig vil også gevinster i form av redusert reisetid være noe lavere enn vi har forutsatt i den samfunnsøkonomiske analysen. Dette gir en reduksjon i trafikantnytten, som det må tas hensyn til i beregninger av samfunnsøkonomisk nytte av veiprosjektet.
Daglig leder i Romsdalsaksen AS, Jørn Inge Løvik sier dette ikke påvirker funnene i HRPs utreding.
-Heller tvert imot. Våre analyser viser at Romsdalsaksen kommer ut som det klart beste alternativet for samfunnet også når de reviderte kostnadstallene fra Statens vegvesen legges til grunn, sier Jørn Inge Løvik.