Elektroentreprenøren på Kalbakken i Oslo har 38 ansatte, omsetter for nærmere femti millioner kroner i året og kan vise til et resultat på nærmere fire millioner kroner.
Selskapet, som har store oppdrag for blant annet Statsbygg og Skedsmo kommune, er i sterk vekst og trenger stadig flere medarbeidere. I likhet med resten av byggenæringen er det krevende å rekruttere fagfolk.
– Frem til 2018 var det kun menn som jobbet her, både i administrasjonen og som fagarbeidere. I løpet av det siste året har vi ansatt fem kvinner, og det har vært en helt bevisst strategi, sier Eikeset til Byggeindustrien.
På litt over ett år har kvinneandelen gått fra null til femten prosent, med tre kvinnelige lærlinger og to ledere i administrasjonen innen økonomi og salg. Abmas-sjefen, som selv er utdannet elektriker og medeier i firmaet, har ikke tenkt å stoppe med det.
– Nå som vi vokser kraftig er det viktig at vi kan rekruttere bredere. Jeg har aldri tidligere fått en eneste søknad fra en kvinne, og vi bestemte oss for aktivt å lete etter damene selv, sier han.
Gikk til styret
Det var noe så enkelt som et TV-program om bankkollapsen på Island i 2008 og den påfølgende krisen på sagaøya som satte ham på ideen om å få inn kvinner i selskapet.
– Da Island gikk konkurs var det bare mannlige ledere i bankene og i styre og stell. Etter ti år har de kommet seg på fote og blitt ett av verdens rikeste land igjen. I programmet kom det frem at ny kvinnelig ledelse har en god del av æren for at landet har reist seg igjen, sier Johansen.
Han ble såpass inspirert av TV-dokumentaren at han gikk direkte til styret og sa at han ville ansette kvinner i bedriften.
– Også styret er hundre prosent mannsdominert, og de ble ganske overrasket over forslaget. Men argumentet gikk hjem – vi hadde ikke noe å tape på å prøve, sier Eikeset.
Han understreker at den økonomiske sitasjonen i bedriften har vært god hele veien, men at det var et ønske om å få til en endring i arbeidsmiljøet.
– Det var ikke dårlig fra før, men veldig preget av at det var en hundre prosent mannsdominert arbeidsplass med mye alfahanner og høyt testosteronnivå. Det tok ikke lang tid fra damenes inntog til vi merket det på stemningen hos oss, sier han.
Ansatte tre lærlinger
18-åringen Jeanne D’arc Mubalama er en av tre lærlinger som ble ansatt i fjor sommer. Hun kom til Abmas Elektro etter å ha vært utplassert fra Nesodden videregående skole.
– Jeg ble «advart» både fra familie og venner mot å starte på elektrofag siden det er så mannsdominert, men jeg ville utfordre meg selv. Jeg vil ikke at andre skal bestemme hva jeg skal gjøre, sier lærlingen.
Hun innrømmer at hun både var nervøs og usikker da hun startet utdanningen.
– Jeg visste ingenting om hverken lamper eller stikkontakter, og jeg holdt på å bytte over til helsefag. Jeg var utrolig nervøs da jeg skulle gjøre min første kobling. Jeg var redd både for å få strøm og for ikke å klare det, sier hun.
Men hennes bekymring var ubegrunnet: – Det var helt magisk og utrolig gøy da jeg trykket på bryteren og lampen lyste. Jeg synes det er viktig å vise at vi jenter kan gjøre en like god jobb som gutta, sier hun entusiastisk.
Også Victoria Semb og Natasja Veimeren gikk på Nesodden videregående skole, som Abmas Elektro har et rekrutteringssamarbeid med. De har funnet seg godt til rette og trives både på arbeidsplassen og i bransjen.
– Andre håndverkere synes det er uvant med jenter ute på byggeplass, men vi får masse hyggelige kommentarer. Det er nesten litt rart å få høre det flere ganger om dagen – det burde ikke være så uvanlig, sier Victoria Semb.
– Du kan jo bare si at du er kommet for å ta over, sier sjefen Jan Erik Johansen Eikeset lattermildt.
Positivt for miljøet
Lærlingene jobber alltid sammen med en faglært montør når de er ute på oppdrag, og de blir dermed godt kjent med sine kolleger.
– Når man tilbringer åtte timer med samme person, er det viktig at kjemien stemmer. På den måten lærer man også raskere, sier Semb – som for øvrig har lagt merke til at gutta «mykner» når de jobber sammen med jenter.
– Gutta skal ofte vise seg frem for hverandre, og humoren kan bli litt drøy. Noen ganger må vi sette dem på plass, og det hjelper, fastslår hun.
Abmas-sjefen har også fått mange hyggelige reaksjoner utenfra på at de nå har kvinne-
lige elektrikere.
– Vi merker en veldig positiv holdning både fra kunder og leverandører når lærlingene våre er ute på jobb. De er både nysgjerrige, overrasket og imponert over jentene, og jeg har fått telefoner fra store aktører som forteller hvor bra de synes dette er, sier han.
Tunge løft ingen hindring
Eikeset mener at bransjen likevel i stor grad bærer preg av inngrodde holdninger til hva kvinner kan gjøre og ikke.
– Det er ofte snakk om tunge løft, men jeg mener det argumenter ikke holder lenger. I dag har vi hjelpemidler som kan fikse dette, og jeg kan ikke se noen arbeidsoppgaver som jentene ikke kan løse, sier han.
Økonomisjef Fanny Therese Andersen ble hentet til Abmas på tampen av fjoråret, etter at hun hadde vært firmaets regnskapsfører gjennom flere år. Nå er hun en av to kvinner i administrasjonen, hvor det før bare var menn.
– Det er ganske interessant å oppleve – og faktisk litt morsomt – at miljøet balanserer seg automatisk når man får inn kvinner. Jeg tror ikke hver enkelt går rundt og tenker på det, men det skjer noe ubevisst, mener hun.
Overgangen fra regnskapsbyrået, som er en typisk kvinnearbeidsplass, var ganske stor.
– Her er det en annen bransje og en annen sjargong. Lydnivået er høyere, og det er mer liv i gangene. Det passer meg veldig godt, sier Andersen.
Sjefen nikker og kan konstatere at firmaets kvinnesatsning så langt har vært vellykket.
– Vi får ofte spørsmål fra konkurrerende bedrifter om hvordan det fungerer med kvinner. Da svarer vi kort og godt, at dette er det beste som har hendt selskapet, avslutter Eikeset.
INGEN HINDRING: Tunge løft er ikke lenger et argument for at jenter ikke kan jobbe i byggebransjen, mener Jan Erik Johansen Eikeset i Abmas Elektro. Elektroentreprenøren jobber mye med installering av større solcelleanlegg, noe lærlingene Victoria Semb, Natasja Veimeren og Jeanne D’arc Mubalama tar på strak arm. Foto: Svanhild Blakstad