Knapt noe tema har engasjert byggenæringens aktører de senere årene mer enn hvordan man skal klare å komme frem til bedre prosesser for gjennomføring av prosjekter. For det er ikke til å komme fra at næringen har blitt plaget med for mye uoverensstemmelser rundt prosjektgjennomføringer. Dette kommer til syne både under prosjektenes gang – og ikke minst når man skal signere for sluttoppgjøret. Dette ser vi innen hele næringen – både i bygg og anlegg.

Næringen har de siste tiårene vært gjennom en tydelig profesjonalisering i måten å arbeide på. I utgangspunktet er selve premisssene nokså enkle - en byggherre har et utbyggingsbehov, planlegger prosjekter, henter inn relevante samarbeidspartnere til å utføre de ulike leddene i en utbygging – og betaler hva samarbeidspartnere skal ha for å utføre oppdraget. Så enkelt er det jo selvsagt ikke i virkeligheten. I løpet av de senere årene har det kommet til mange nye krav og spesifikasjoner som ofte kompliserer jobben og som setter nye rammevilkår for hele næringen. Dessuten blir oppdragene som skal uføres stadig mer komplekse og omfattende – noe som øker prosjektenes utbyggingskostnader vesentlig – og dette er definitivt med på å øke kompleksiteten i selve utførelsen. Dermed har en profesjonalitet rundt næringen tvunget seg frem – og kontraktene som benyttes i dag er på et helt annet nivå enn tidligere – både for de mindre jobbene – men ikke minst for de større oppdragene. Alle parter har tatt med det meste av forbehold – og skulle noe være uteglemt fra den ene parten, kan det vise seg å koste dyrt om det skulle bli en trøblete avslutning på prosjektet. Når man har fått mer formelle rammer rundt selve oppdragene kan det synes som om terskelen for å kjøre en prosess med tvist og mulige rettssak er noe lavere enn før. Den formelle rammen rundt utbyggingene, der omfattende avtaler regulerer hele utbyggingen, og der det sitter stor formell kompetanse, også juridisk, på begge sider av bordet – kan føre til at uenighet eskalerer til mer enn det gjorde tidligere – og det kanskje burde. Dermed må man innom mange meklingsrunder, i beste fall, før man blir enige.

Det er selvsagt ingen som går inn i prosjekter der man ser for seg en avslutning av samarbeidet i retten. I utgangspunktet ønsker alle en smidig og god prosess, der man blir enige om sluttoppgjør for en vel utført jobb. Når dette likevel langt fra alltid skjer, må man se enda mer på årsakene til at det blir såpass mye krangling - og ikke minst hvordan man kan hindre at dette skjer så ofte. Stadig flere har tatt til orde for mer bruk av samspill og nye samarbeidsformer. Dette er ikke noe helt nytt – men vi ser at dette konseptet stadig oftere brukes – og det brukes også med hell. Ikke minst har en rekke offentlige byggherrer testet ut ulike samspillsmodeller, både i bygg og anlegg – og klarer man å finne de riktige incitamentene og en god samarbeidsform, er det mange som har høstet meget positive erfaringer rundt denne måten å jobbe på.

Vi ser at stadig flere kontrakter inngås i såkalte samspillsmodeller, blant annet ser vi dette nå gjelder utbyggingen av Oslo Storbylegevakt. Dette er en stor og kompleks utbygging – en type prosjekt som kunne endt med utfordringer. Nå er det selvsagt ikke gitt at dette vil gå bra – men vi ser flere eksempler på kompliserte prosjekter hvor samhandling og samarbeid, der tidlig involvering da er en viktig ingrediens, lykkes.

Det er selvsagt ikke nok å sette opp ønsket om å bruke samspill om man skal lykkes. Da må man gå helt inn for denne måten å jobbe på - og kjøre et tett samarbeid mellom byggherre og utførende - og komme med de riktige virkemidlene – for begge parter. Her er det også viktig å ha de riktige folkene på plass. For når det gjelder å jobbe effektivt, smart og unngå konflikter, handler det aller meste om mennesker og hvordan man skal samhandle med andre aktører – som i utgangspunktet skal ha samme mål.

Vi tror vi kommer til å se langt mer bruk av samspillsmodeller og tidlig involvering i tiden fremover. Det vil tvinge seg frem – og med gode erfaringer vil man kunne bygge videre på disse historiene og videreutvikle måten å arbeide på. Det er selvsagt ikke alle prosjekter eller utbygginger som egner seg å benytte samspillsmetoden på – men ved mange større og kompliserte jobber vil vi nok helt sikkert se mange som vurderer mulighetene som ligger innenfor denne samarbeidsformen.