- Gjenbruk av lokale steinmasser er svært gunstig

– Hvis denne massen kan gjenbrukes i veibygging lokalt sparer man både tid og penger, og ikke minst miljøet, forklarer Nils Sigurd Uthus i Statens vegvesen. Uthus understreker at overskudd av ubrukelig steinmasse er en situasjon som er svært ønskelig å unngå.

Vil unngå å måtte deponere masse
– Steinmassen har potensielt svært stor verdi, derfor er det viktig for oss å finne den mest optimale måten å kunne utnytte ressursene på. Hvis vi har et overskudd av steinmasse som ikke er av god nok kvalitet til å kunne brukes i veibygging lokalt betyr det at steinmassene må deponeres. Det innebærer både transport og kunstige voller. Hvis vi kan forhindre det, så kan vi spare miljøet for unødvendig belastning, noe som er svært viktig for oss, sier Uthus til vegvesen.no.

– Om lag en tredjedel av CO2-utslipp kommer fra anleggsbransjen, og vi ønsker å redusere utslippet. I tillegg bruker store maskiner mye drivstoff og lager mye støy og støv. Hvis vi kan slippe å transportere sprengmasse til deponier slipper vi disse utslippene, og vi unngår unaturlige forstyrrelser i naturen, som for eksempel kunstige voller, utdyper han.

Fersk doktorgrad gir nyttig kunnskap
Uthus har samarbeidet tett med Diego Maria Barbieri som nylig har oppnådd doktorgrad ved NTNU med sin avhandling «Bruk av lokale materialer for veibygging».

– Sprengmasse kan betegnes som «ubundne granulære materialer» som ofte er skadet fordi de har blitt utsatt for intensiv sprenging, og i mange tilfeller tilfredsstiller ikke sprengmasse de strenge kravene som stilles i veinormalene. Jeg har jobbet med å finne ut om vi kan styrke sprengmassene, ofte betegnet som «svak pukk» slik at de kan tilfredsstille kravene i vegnormalen, og dermed brukes som element i lokal veibygging, sier Barbieri.

– Barbieri har bidratt med nyttig kunnskap om hvordan vi kan bruke steinmasse fra anleggsområder, og vi kommer til å jobbe videre med ham for å se hvordan vi kan være i forkant og planlegge for optimalisering av bruk av kortreist masse, både langs E39 og på andre strekninger. Vi skal vurdere om vi kan drive ut tunneler uten å påføre massen så store skader at de ikke kan brukes, og vi skal også vurdere mulighetene for å utvikle eventuelt «ubrukelig» masse slik at den kan bli brukelig, i tråd med Barbieris prosjekt, avslutter Uthus.