Oslo lufthavn på Gardermoen har vært gjennom en enorm vekst siden åpningen i 1998. Lokaliseringen av en ny hovedflyplass i Norge var en av de helt store kampsakene før man etter en intens dragkamp landet på Romerike og Ullensaker. Siden den tid har trafikken stadig økt, noe som blant annet har medført en større utbygging av terminalen, som åpnet i 2017. Bare denne utvidelsen hadde en kostnad på 14 milliarder kroner. Nå pågår det arbeider med en utvidelse av terminalen for Non-Schengen-passasjerene – og ikke minst planleggingen av en tredje rullebane. En utbygging av en tredje rullebane vil gi en ny gigantutbygging, som også vil medføre store inngrep i nærområdene.
Fagetaten Avinor peker på at med den trafikkveksten det i dag ligger an til vil man måtte ha en tredje rullebane på plass for å kunne sikre en god nok trafikkavvikling. Dette legger dermed til grunn en relativt stor vekst i trafikken. Det er i dag ikke veldig mange flyplasser, i hvert fall ikke med en størrelse som vi kan sammenlign oss med, som kan vise til tre rullebaner på sin flyplass. Men så er vi også en nasjon som er veldig glade i å fly. Vi har en sterk økonomi og en geografi som gjør at det å fly i mange tilfeller tvinger seg frem i en travel hverdag som man skal dra fra landsdel til landesel. I tillegg liker vi å fly til utlandet, både i jobbsammenheng men definitivt også i private ærender. En fredag ettermiddag på OSL er ikke et sted å være om man liker seg best i rolige omgivelser.
En tredje rullebane legger til grunn at vi skal reise enda mer. Prognosene tilsier at 2030 er tidspunktet hvor trafikkveksten krever mer kapasitet for å lande og ta av med våre fly. Spørsmålet er selvsagt om disse prognosene vil slå til. Kommer vi til å reise like mye om elleve år som i dag, eller vil andre transportmidler ta mer over for flyene. Enkelte mener at vi også må legge opp til, blant annet gjennom avgifter, til at vi kan fly langt mindre enn i dag. Avinor peker også selv på at den planlagte trafikkveksten vil kunne stå i konflikt med nasjonale klimamål.
Å bygge ut en ny rullebane vil medføre et stort inngrep i omgivelsene på Gardemoen. Det vi kreve store arealer - noe som selvsagt vil påvirke nærområdene. Derfor er også motstanden i lokalmiljøet betydelig med tanke på en så stor utvidelse. Det er selvsagt ikke spesielt overraskende. De færreste vil ønske en så stor utbygging og inngrep i sin egen bakhage. OSL gir selvsagt enorme inntekter til vertskommunen, og har vært med på å bygge opp en hel region til et nytt nivå. Romerike har de senere årene virkelig fått merke flyplass-effekten og hvilken verdiskapning denne står for. Mange mener likevel at en så kraftig utbygging man her legger opp til blir for omfattende.
Det er dermed lagt opp til en kraftig dragkamp i årene fremover om man skal bygge ut eller ikke. Som oftest vil politikerne i stor grad velge å høre på ekspertisen fra sine fagetater – men i denne saken vil det bli en politisk avgjørelse basert på noe mer om det skal legges mer asfalt på Gardermoen for at flere fly skal kunne ta av eller ikke. Dette handler om hvordan man ønsker å bygge oppunder fremtidens transportsystem i Norge - og hvordan vi skal møte fremtidens reisevaner og transportbehov. Det er definitivt ingen enkel oppgave for politikerne, og nettopp om vi skal ha en tredje rullebane eller ikke vil bli et av de store politiske diskusjonsområdene i årene fremover – og vil kunne minne om det politiske dramaet vi så med tanke på lokaliseringsdebatten tilbake tidlig på 1990-tallet. Men en ting er sikkert - blir veksten så stor som Avinor legger opp til vil en utbygging tvinge seg frem om vi skal få en effektiv hovedflyplass. Spørsmålet er om vi ønsker en så kraftig økning i flytrafikken. Et annet moment er selvsagt hvordan flytrafikken vil være i fremtiden. Vil en batteriteknologi, eller andre energiformer, vinne frem?
Det er uansett ikke lagt frem til 2030. Om vi skal ha en ny rullebane på plass om elleve år, begynner tiden å bli meget knapp.