Ketil Krogstad

Kjære kommunalminister - mangel på dokumentasjon hindrer ønsket digitalisering.

Kommunalminister Monica Mæland har nå fått et viktig spørsmål på bordet. Hvilken dokumentasjon skal følge med et bygg fra entreprenør til eier for at eier skal kunne drifte og vedlikeholde bygget? Departementets svar er kritisk viktig for drift og bruk av bygningsmassen i Norge, samt for kostnader og byggkvalitet.

Ketil Krogstad

Spesialrådgiver i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

Det er et viktig samfunnsansvar å legge forholdene til rette for verdiskapning, tjenesteyting og bovelferd i norske bygg. Bygningseier har et totalansvar for sitt bygg, og skal opprettholde og utvikle byggets kvaliteter i bruk. Kort og greit å sørge for et sunt og godt bygg. For å forvalte dette ansvaret på en forsvarlig måte har bygningseier behov for viktig nøkkelinformasjon om bygget. Da er informasjonen som produseres i byggefasen svært verdifull.

Mangel på dokumentasjon gir økte kostnader
I forbindelse med forarbeider til dagens plan- og bygningslov ble det fremhevet at informasjonen fra byggefasen ofte ble borte og aldri kom bygningseier i hende. Dette gir et stort økonomisk tap. Det påløper ekstra kostnader til gjenfinning og gjenskaping av informasjon. Noen ganger må man rive opp gulv og vegger for å finne ut hva bygget består av. Ikke sjelden påløper det også kostnader til å rette byggfeil fordi arbeider gjennomføres med feil antagelser og forutsetninger.

Derfor ble det regulert
Det logiske er at all byggdokumentasjon som har nytte for byggets eier følger med i leveransen av et bygg. Men slik har ikke markedet fungert. Mange eiere og bestillere etterspør ikke dokumentasjon, og leverandører tilbyr den ikke. Kommunaldepartementet foretok derfor et godt grep når de regulerte dette i 2010. Da ble det tydelig at dokumentasjon som grunnlag for forvaltning og vedlikehold (såkalt FDV – dokumentasjon) skal overleveres til byggets eier.

Er ikke konstruksjonstegninger nødvendig for boliger?
Men ennå er regelverket uklart, det vil si TEK17 § 4-1. Spørsmålet som er på kommunalminister Mælands bord dreier seg om noe så selvfølgelig som at informasjon om konstruksjoner inngår i FDV-dokumentasjon for boliger. Dette er informasjon som produseres i byggefasen. Det gir nødvendig informasjon til eier når det senere skal gjøres arbeid som for eksempel griper inn i byggets bæresystem eller brannegenskaper. Ikke minst er slik informasjon viktig for boligselskap som skal forvalte store og komplekse bygg med mange beboere og ulike fellesfunksjoner.

«Digital tvilling» forutsetter informasjonsflyt
Til nå har det vært mye fokusert på hva digitalisering kan gjøre med effektivisering av byggeprosessene og kostnader i byggefasen. For en byggeier utgjør kostnader for nybygget bare en brøkdel av de totale drifts- og vedlikeholdskostnadene over byggets livstid.Her er det store potensielle gevinster av digitalisering. En selvfølgelig premiss for å hente ut slike gevinster er at informasjon og dokumentasjon fra byggefasen overføres til driftsfasen. En slik informasjonsflyt er også en av grunnideene bak begrepet «digital tvilling» - en digital kopi av det fysiske bygget med all informasjon lagret og tilgjengelig. Det må oppfattes som direkte digitaliseringsfiendtlig dersom informasjon om konstruksjoner og tilhørende egenskaper ikke inngår i kravet om dokumentasjon i TEK17.

Kommunalministeren sitter på det viktige svaret
Dokumentasjon for boligbygg er en forutsetning for optimal drift og vedlikehold, både økonomisk og kvalitetsmessig. Vi håper derfor kommunalminister Monica Mæland vil sørge for at regelverket blir tydeligere slik at byggdokumentasjon som har nytte for byggets eier følger med i leveransen av bygget. Og at hun selv følger med, selv om spørsmålet sendes videre til Direktoratet for Byggkvalitet. Det er 9 år siden kravet kom inn i lovverket. Nå er det på tide å få det til å virke.