Riksrevisor Per-Kristian Foss. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

- Innstramming av bruken av innsigelser i plansaker kan svekke nasjonale hensyn

Bruken av innsigelser for å ivareta nasjonale og viktige regionale interesser i plansaker er etter 2014 strammet inn, og det legges mer vekt på lokal handlefrihet i kommunal arealplanlegging. – Dette kan føre til at de nasjonale målene som innsigelsesordningen skal ivareta, ikke blir fulgt opp godt nok, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Riksrevisjonen har 15. januar overlevert Stortinget en undersøkelse av behandling av innsigelser i plansaker.

Her pekes det på at Kommunal- og moderniseringsdepartementets innstramming har gjort fylkesmennene og andre mer tilbakeholdne med å fremme innsigelser. Departementet har gitt klare signaler om at innsigelser bare skal brukes der nasjonale og vesentlige regionale interesser er berørt, og at det skal legges stor vekt på kommunal handlefrihet.

– Det har blitt færre innsigelser, og de som fremmes er bedre begrunnet, men departementet har likevel tatt færre innsigelser til følge enn før, konstaterer Foss. Andelen innsigelser som ble tatt til følge ble halvert fra 43 prosent i 2010–2013 til 22 prosent i 2014–2017. Kommunale vurderinger får dermed klart mer gjennomslag enn tidligere.

– Det er positivt med retningslinjer og tiltak for samordnet og lik bruk av innsigelser. Vi ser imidlertid at fylkesmennenes samordning og avskjæring av innsigelser delvis skjer i lukkede prosesser, mens lovens krav er åpne og forutsigbare planprosesser, påpeker Foss. Undersøkelsen viser også at regionale planforum bidrar lite til samordning, og at det er stor variasjon mellom fylkene hvor godt de fungerer.

Varierende kvalitet og lite sammenlignbar informasjon fra både kommunene og fylkes-mennene om bruken og omfanget av innsigelser fører til at Kommunal- og moderniserings-departementet ikke har god nok oversikt over utviklingen, mener Riksrevisjonen.

Kommunene kan vedta dispensasjoner fra lov- og planbestemmelser, men Stortinget har slått fast at dette må ses som en sikkerhetsventil. Fordelene skal være vesentlig større enn ulempene. 

– Det er risiko for at det gis dispensasjoner i strid med Stortingets forutsetninger, sier Foss.

Ifølge tall fra 352 kommuner ble det i 2017 innvilget mer enn 15 000 dispensasjoner. Blant innvilgede byggesøknader var om lag 20 prosent dispensasjoner.

– Her er det både stor underrapportering, lite informasjon om hva det er dispensert fra og behov for mer kunnskap om innhold og konsekvenser, sier Foss.

Les hele undersøkelsen her