Statens vegvesen har som mål å levere et godt veggrep slik at alle kommer seg trygt frem på veien. Bildet viser en regional måler som brukes som utgangspunkt for å kalibrere alle andre typer målere i distriktet. Foto: Tomas Rolland, Statens vegvesen.En etterhengende måler som både Statens vegvesen og entreprenørene ute i distriktet bruker. Foto: Tomas Rolland, Statens vegvesen.– Når vi driver med vintervedlikehold, så nytter det ikke å ha et omtrentlig forhold til hvor glatt en vei er, sier byggeleder Solveig Hansen i Statens vegvesen. Foto: Tomas Rolland, Statens vegvesen.Foto: Tomas Rolland, Statens vegvesen.

Hvor glatt er det når det er glatt?

Med snø og is på veien – hvordan måler Statens vegvesen og driftsentreprenørene hvor glatt det er?

Norske vinterveger kan by på krevende forhold. Det er Statens vegvesen som har ansvaret for vintervedlikeholdet på riks- og fylkesveier i Norge, men brøytingen, strøingen og saltingen gjøres av ulike entreprenører på oppdrag fra Vegvesenet.

– Når vi driver med vintervedlikehold, så nytter det ikke å ha et omtrentlig forhold til hvor glatt en vei er. For at det skal være mulig for driftsentreprenørene og Statens vegvesen å følge opp dette på en skikkelig og faglig måte, må alle ha den samme forståelsen og målemetoden for hvor glatt det er på veien, sier Solveig Hansen til vegnett.no. Hun har lang erfaring som byggeleder for drift og vedlikehold i Statens vegvesen.

Egne kontrakter og friksjonsmålere
Avtalene mellom Statens vegvesen og entreprenørene styres av driftskontrakter. I disse setter Statens vegvesen blant annet krav til hvilken friksjon det skal være på veiene kontrakten gjelder for. Deretter er det entreprenørens jobb å holde friksjonen over godkjent nivå slik at veiene ikke blir for glatte.

– Entreprenørene måler friksjonen for å ta riktige beslutninger om hvilke tiltak de skal sette i gang, mens vi bruker det for å sikre at entreprenørene følger opp kontrakten. Det handler til slutt om det samme – å sørge for at trafikantene får de forholdene på veien som vi har lovet de. Vi skal levere et godt veggrep slik at alle kommer seg trygt frem på veien, forklarer Hansen.

Friksjonen måles med spesielle friksjonsmålere, enten montert som en bremsemåler i kjøretøyet eller i form av målehengere som slepes etter bilene. Dette er noe både entreprenørene og Statens vegvesen bruker i sin daglig oppfølging av vintervegene.

Like glatt på Dombås som på Snubba

Under like forhold så skal det ikke være forskjell på om du måler friksjonen for eksempel på Dombås i Oppland eller på Snubba i Nordland.

For å sikre at både entreprenøren og Statens vegvesen måler dette likt, kalibreres friksjonsmålerne én gang i året. Det finnes én måler i landet som alle andre friksjonsmålere kalibreres opp mot. Hver region har en regional måler som kalibreres opp mot den nasjonale måleren, og disse regionale målerne brukes deretter ut i distriktene for å kalibrere målerne til driftsentreprenørene og til byggeledere og kontrollingeniører i Statens vegvesen.

 «Godt norsk vinterføre»
Friksjon på veg måles i en verdi mellom 0 og 1.

Tørr bar veg – 0,9-1
Våt bar veg – 0,4-0,9
Tørr is, snø – 0,2-0,3
Våt is – 0,05-0,15

Mange typiske veier i Norge har et minstekrav til 0,25 i friksjon, noe mange vil betegne som «godt norsk vinterføre». For å sikre tilstrekkelig friksjon kan entreprenøren brøyte, høvle, salte og strø med ulike midler slik at friksjonsverdien ikke går under dette.