Det er ikke det samme hvilken skole du går på

Hvor du bor og hvilken skole du går på kan faktisk ha mye å si for hvordan du gjør det gjennom utdanningsløpet. Det er relativt store forskjeller mellom de beste og de mindre gode videregående skolene - ikke minst innen yrkesfagene.

Tirsdag ble det kjent hvor store forskjeller det er mellom de videregående skolene til å få elevene gjennom skoleåret – og forskjellene er store. Før man ble kjent med de nyeste tallene fra Utdanningsdirektoratet var det ventet at det ville variere mellom de ulike fylkene og regionene - men forskjellene var nok større enn mange på forhånd hadde ventet.

Indikatorene fra Utdanningsdirektoratet viser hvor mye den enkelte videregående skole bidrar til å løfte elevenes karakterer, få elevene til å bestå og sørge for at de ikke slutter underveis.

Direktoratet har beregnet et landsgjennomsnitt ut fra visse faktorer, noe skolene da er målt på. Man har sett nærmere på om bidraget til elevenes læring er mer, mindre eller på nivå med landsgjennomsnittet.

Oversikten viser at forskjellene mellom fylker er størst på det som omhandler hvor mye de bidrar til at elevene fullfører og består. Når det gjelder karakterer og deltakelse er ikke variasjonen mellom de ulike fylkene like markant. Oversikten viser også at det er større forskjeller innen yrkesfag enn på studieforberedende.

Innen yrkesfag er det Hedmark som har det høyeste fylkesbidraget til at elevene fullfører og består – mens man finner det laveste bidraget til å få elevene til å fullføre og bestå på yrkesfag i Oslo og Vestfold. Under landsgjennomsnittet på yrkesfag ligger Aust-Agder, Hordaland, Oslo, Rogaland, Telemark, Vest-Agder, Vestfold og Østfold.

Det er første gang man gjennomfører en slik undersøkelse i det norske skoleverket – og denne oversikten er opplagt interessant og nyttig. Nå er det viktig at skolene og myndighetene studerer disse tallene – og ikke minst de bakenforliggende årsakene til de relativt store forskjellene, og hva det kommer av. Men selvsagt er det aller viktigste å bruke denne informasjonen til i størst mulig grad å viske ut forskjellene. Det er uttalt at dette skal bli en årlig undersøkelse som dermed vil kunne vise til en trendutvikling – og man kan studere i hvor stor grad arbeidet som må settes inn for å jevne ut ulikhetene har en effekt.

For det kan ikke være slik at hvor man bor i så stor grad vil være med å bestemme om man skal kunne klare å komme gjennom den videregående skolen eller ikke. Nå er det selvsagt mye opp til den enkelte elev og hans eller hennes foresatte - men all erfaring viser at hvilket opplegg den enkelte skole legger opp til også har en meget stor innvirkning på både trivsel, evne til å ta til seg kunnskap – og ikke minst bidra til den nødvendige motivasjon til å ville lære – og yte for å klare å levere.

Det at de ulike fylkene vil kunne lære av hverandre vil være avgjørende i dette arbeidet. Alle har noe å lære av hverandre. Og det er selvsagt også viktig at de beste er villige til å lære fra seg hvordan de har lyktes. Dette vil helt klart kunne være med på å heve kvaliteten i hele det videregående opplæringsløpet. Dette vil være viktig både innen studieforberedende, men ikke minst også for yrkesfagene – som sårt trenger flere motiverte søkere.