Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Stor variasjon i skolenes bidrag til elevenes gjennomføring

Det er store forskjeller på hvor gode de videregående skolene er til å få elevene gjennom skoleåret – og hvor mye de løfter elevene faglig, viser ny statistikk fra Utdanningsdirektoratet. 

– Tallene viser at det har mye å si hvilken skole eleven går på. Noen skoler bidrar mer enn andre til å løfte elevene faglig og hjelpe elevene å fullføre og bestå, og gir dermed elevene et bedre grunnlag for videre studier og jobb. Jeg forventer at skolene bruker undersøkelsen til å lære av hverandre, og tar tak i egne utfordringer, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

De nye indikatorene fra Utdanningsdirektoratet viser hvor mye den enkelte videregående skole bidrar til å løfte elevenes karakterer, få elevene til å bestå og sørge for at de ikke slutter underveis.

Utdanningsdirektoratet har sett på resultatene for landets videregående skoler, og beregnet hvordan disse er hvis man tar hensyn til at skolene har elever med ulik bakgrunn og sammensetning. Det er beregnet et landsgjennomsnitt, og skolene er målt mot dette for å se om bidraget til elevenes læring er mer, mindre eller på nivå med landsgjennomsnittet.

Det er forskjeller i elevgrunnlaget mellom skoler i Norge. Noen skoler har for eksempel mange elever med høyt utdannede foreldre, mens andre skoler har mange elever med lavt utdannede foreldre eller mange elever med minoritetsbakgrunn. Elevenes bakgrunn har mye å si for hvor godt de lykkes på skolen, og derfor kan det være vanskelig å vite hvor mye skolen bidrar til å løfte elevene. Skolebidragsindikatorene kan være med å nyansere bildet av skolenes resultater.

Tre indikatorer viser ulike sider av skolenes bidrag:
Karakterpoeng – løfte elever faglig
Årsbestått – få elever til å fullføre og bestå
Deltakelse – holde på elevene slik at de ikke slutter

Store forskjeller mellom fylkene
Fylkesbidraget viser det samlede bidraget på alle de offentlige skolene i fylket. De private skolene er samlet i en egen kategori og inngår ikke i fylkesbidraget. Forskjellene mellom fylker er størst når det gjelder hvor mye de bidrar til at elevene fullfører og består (årsbestått). For indikatorene karakterpoeng og deltakelse er ikke variasjonen mellom fylkene like stor. På disse to indikatorene ligger de fleste fylker nær landsgjennomsnittet. Det er generelt større forskjeller mellom fylkene på yrkesfag enn på studieforberedende.

– Det er store variasjoner mellom fylkene, og store forskjeller mellom skolene i samme fylke. Det er viktig å være åpen om resultatene, slik at skoleeiere kan se seg selv i kortene og bli bedre. Mange skoler kan gjøre mer for å løfte elevene og bidra til at de fullfører videregående opplæring, sier Sanner.

Hedmark bidrar mest til at elevene fullfører
For de studieforberedende studieprogrammene varierer fylkenes bidrag til at elevene fullfører og består fra - 4,1 prosentpoeng i Finnmark, til 3,7 prosentpoeng i Hedmark. Det betyr at andelen som fullfører og består et skoleår innen studieforberedende utdanningsprogrammer i Hedmark, er nesten fire prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet, mens andelen i Finnmark er over fire prosentpoeng under landssnittet.

– De gode resultatene vi ser i enkelte fylker bør være en inspirasjon for skoleeiere og skoleledere i resten av landet. Det er gledelig å se at noen fylker, som for eksempel Hedmark har positive resultater alle de tre siste årene. Hovedmålet med indikatorene er at de skal bidra til å utfylle den informasjonen vi har om kvaliteten på opplæringen, slik at skoler og skoleeiere vet hvor de bør sette inn tiltak, sier Sanner.

I tillegg til Hedmark, skiller seks andre fylker seg positivt ut i hvor mye skolene bidrar til at elevene fullfører og består på studieforberedende. Også skolene i Møre og Romsdal, Nordland, Oppland, Sogn og Fjordane, Troms og Akershus bidrar mer enn landsgjennomsnittet til elevenes fullføring.

Skolene i Finnmark, Oslo, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder og Vestfold ligger under landssnittet når det gjelder skolenes bidrag til at elevene fullfører og består på studieforberedende.

Også på yrkesfag er det Hedmark som har det høyeste fylkesbidraget til at elevene fullfører og består - med 5,8 prosentpoeng. Lavest bidrag til å få elevene til å fullføre og bestå på yrkesfag har skolene i Oslo og Vestfold.

Under landsgjennomsnittet på årsbestått på yrkesfag finner vi Aust-Agder, Hordaland, Oslo, Rogaland, Telemark, Vest-Agder, Vestfold og Østfold.

Positiv utvikling over tid
Det er en tydelig sammenheng mellom fylkenes bidrag på studieforberedende og yrkesfag. Hedmark, Sogn og Fjordane og Akershus har statistisk signifikante positive bidrag fra 2015 til 2017 for både studieforberedende og yrkesfag. Mens Hordaland og Oslo har bidrag som er lavere enn landsgjennomsnittet alle årene for begge studieretninger.

– En skole kan ha høy score på én indikator og lav på en annen. Et fylke kan ligge over snittet på studieforberedende og under snittet på yrkesfag. Likevel ser vi en tydelig tendens til at fylker med positivt bidrag ett år også har positivt bidrag de andre årene, sier kunnskaps- og integreringsministeren.

– Nå har vi fått en modell for beregning av skolebidrag som vi kommer til å få årlige rapporteringer på fremover. Det er nyttig i arbeidet med heve kvaliteten i videregående skole, sier Sanner.

Nylig mottok kunnskaps- og integreringsministeren en ny rapport om hele videregående opplæring, utarbeidet av Lied-utvalget. Rapporten peker på viktige utfordringer når det gjelder å gjøre videregående enda mer relevant for samfunnet elevene skal ut i – og mer motiverende for elevene.

– Regjeringen arbeider nå med flere tiltak og prosesser for å styrke videregående opplæring - og yrkesfagene spesielt. Gjennom fagfornyelsen fornyer vi alle fellesfagene, vi innfører ny struktur i fag- og yrkesopplæringen og vi yrkesretter fellesfag på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, forklarer Sanner.

Fakta om skolebidrag
* Hver elev som begynner på videregående skole har med seg forutsetninger som påvirker resultatene han eller hun får. Hva som kan tilskrives skolens innsats, er derfor det sentrale.

* For å kunne måle skolens bidrag, må vi skille ut den delen av læringsresultatet som skyldes forutsetningene elevene har med seg. Vi kontrollerer derfor for tidligere karakterer, kjønn, utdanningsprogram og trinn.

* Skolebidragsindikatorene gir ingen forklaring på hvorfor bidraget er som det er. De må sees i sammenheng med lokalt kunnskapsgrunnlag og annen tilgjengelig informasjon om skolens tilstand, slik som læringsresultater og læringsmiljø.

* Et viktig mål med skolebidragsindikatorene er å gi skoler og skoleeiere nyttig informasjon om hvor mye de bidrar til elevenes læring og fullføring.

* En skolebidragsindikator viser forholdet mellom skolens faktiske og forventede resultat. Forventet resultat for skolen tilsvarer det faktiske resultatet på landsnivå for elever med de samme forutsetningene som skolens elever.
Dersom skolens bidrag er likt med landssnittet, vil skolebidraget være lik null.

* En positiv verdi indikerer at skolen bidrar mer enn landssnittet. En negativ verdi indikerer at skolen bidrar mindre enn landssnittet. En negativ verdi betyr altså ikke at skolen bidrar negativt til elevenes resultater, men at bidraget er mindre enn landssnittet. Skolebidrag er en relativ størrelse, hvor alle skolene måles mot et landssnitt.

* Det er forhold med betydning for elevenes resultater som vi ikke kjenner eller ikke kan måle. Det kan for eksempel være påvirkning fra familie og venner eller sykdom. Det er derfor ikke mulig å rendyrke skolens virkelige bidrag, men vi kan få en indikasjon på skolens bidrag.

* Det er viktig å være forsiktig når man sammenlikner resultater som er basert på få elever. Én elev som presterer svært godt eller svært dårlig, vil påvirke gjennomsnittet mye mer på en liten skole enn på en stor skole. Desto flere elever et gjennomsnittsresultat er basert på, desto sikrere er vi på gjennomsnittet. På Skoleporten blir resultatene presentert med et usikkerhetsintervall. Dersom dette overlapper med 0, som er landssnittet, er vi ikke sikre på at skolens bidrag er forskjellig fra landssnittet.

* Private skoler er ikke regnet inn i det fylkesvise snittet for skolebidrag.