Knud Jacob Knudsen (t.v.) og Stian Heimdal.

Ta Sandvin på ordet - styrk håndteringen i prosjektene

Sist uke ga Bettina Sandvin, leder for kontrakt- og prosjektseksjonen i Vegdirektoratet, klart uttrykk for at Statens vegvesen mener entreprenørene sender urimelige og udokumenterte krav. Entreprenørbransjen har på sin side kommet med tilsvar. Hva nå?

Innlegg av:

Knud Jacob Knudsen – partner
Stian Heimdal – senioradvokat
 Arntzen de Besche Advokatfirma

De siste dagene har vi lest artiklene på bygg.no om konfliktnivået i anleggsprosjektene til Statens vegvesen. Årsaken til konflikt varierer, det samme gjør begrunnelsen for å akseptere et relativt lavt forlikstilbud. Det sentrale spørsmålet er hva de involverte kan gjøre fremover. Vi tror at en mer nyansert tilnærming fra Statens vegvesen kan være fornuftig. Og entreprenørene har på sin side fått en klar oppfordring fra Sandvin om hva de bør gjøre.

Mange årsaker til konflikt - Statens vegvesen må ta sitt ansvar

Årsaken til konflikt varierer fra prosjekt til prosjekt, og både entreprenørene, byggherrene og byggherrenes rådgivere spiller en sentral rolle i utførelsesentreprisene til Statens vegvesen. Etter å ha lest intervjuet med Sandvin 19. november blir man sittende igjen med et inntrykk av at Statens vegvesen i liten grad er villig til å erkjenne at de selv har et ansvar for konfliktene. Vi savner en noe mer nyansert tilnærming fra Statens vegvesen sin side.

I de fleste kontraktene som Statens vegvesen har per i dag er det vegvesenet selv som står for prosjekteringen av arbeidet som skal utføres. De største enkeltkontraktene er på milliardbeløp og omfatter både masseflytting, grunnarbeid, tunneler og store konstruksjoner. Det må være åpenbart for enhver at det vil oppstå utfordringer/avvik og behov for endringer underveis i disse prosjektene. Likevel er det symptomatisk at en del av disse prosjektene rammes av beslutningsvegring når slike utfordringer oppstår. Dette bekreftet også MEF-sjef Julie Brodtkorb i et intervju på bygg.no 20. november.

Når Statens vegvesen velger utførelsesentreprisekontrakter må de også ta det ansvaret som følger med. Vi mener Statens vegvesen har en vei å gå hva gjelder opplæring av egne ansatte om hva en utførelsesentreprisekontrakt innebærer. Videre må byggeledelsen ha kompetanse og myndighet til å ta avgjørelser underveis.

Sandvin peker videre på at entreprenørene må ha fokus på å løse utfordringene som kommer på en rimeligst mulig måte, "i stedet for å bruke enhver anledning de finner til å forsøke å suge ekstra penger ut av staten". Det er urovekkende at Statens vegvesen har et slikt syn, og dette stemmer ikke med de erfaringer vi har. Vår erfaring er at entreprenørene gjennomgående har én prioritering, nemlig å løse oppgaven. Løsningsviljen og fokuset på god drift er så stor at det i mange prosjekter går på bekostning av rettidig varsling og dokumentasjon, og man ser også at entreprenørene påtar seg oppgaver som ligger utenfor den opprinnelige risiko- og ansvarsfordelingen i kontrakten. Når regningen for løsningsviljen skal gjøres opp blir entreprenørene møtt med at de ikke har fulgt kontrakten.

Styrk håndteringen i prosjektene

I intervjuet uttaler Sandvin at "det er rett og slett urimelig av entreprenørbransjen å komme med krav på mange hundre millioner som ikke er dokumentert, men som de allikevel forventer at vi skal løse over bordet".

Denne utfordringen er nok særlig knyttet til saker hvor entreprenøren har krevd vederlagsjustering og fristforlengelse for nedsatt produktivitet og/eller iverksatt forsering. Dette er krav som entreprenørene normalt har hatt utfordringer med å dokumentere, noe vi også ser resultatet av i de sakene som domstolene har behandlet. Entreprenørene får som regel bare tilkjent en mindre del av beløpet som kreves. Det er en stor forskjell mellom det å ha rett og det å få rett.

I samme intervju gir Sandvin uttrykk for at entreprenørenes evne til å dokumentere kravene godt vil inngå i evalueringen i det neste prosjektet (karakterboken). Dette kan vanskelig oppfattes som noe annet enn er en klar oppfordring til entreprenørene om å styrke håndteringen på prosjektene.

Tradisjonelt har nok mye av ansvaret for kontraktsoppfølging vært plassert hos funksjoner som også har hatt helt andre arbeidsoppgaver. Det er ikke ukjent at kontraktsoppfølgingen i stor grad har vært en av arbeidsoppgavene til anleggsleder eller prosjektleder.

Vi er kjent med at de største entreprenørene over lengre tid har hatt egne kontraktsoppfølgere på de store prosjektene. Vi mener imidlertid at det må satses langt tyngre fremover. Kontraktsoppfølging må i større grad likestilles med håndtering av driften.

Hvis vi tar utgangspunkt i et anleggsprosjekt med en kontraktssum på 1 milliard, som omfatter både masseflytting/grunnarbeid, tunnel og betongkonstruksjoner, bør det være betydelige ressurser på kontraktsoppfølgingssiden. Det bør som minimum være en ansvarlig kontraktsoppfølger per fag, i tillegg til en person som har ansvaret for ivareta totaliteten overfor Statens vegvesen. Oppgavene er mange, men de mest sentrale er

* varsling av svikt ved byggherrens medvirkning i forbindelse med gjennomgang av byggherrens leveranser og annen medvirkning med sikte på produksjon,

* løpende varsling, innhenting av dokumentasjon og oppdatering av endringskrav,

* bistand i fremdriftsrapporteringen.

En slik organisering vil kunne bidra til nettopp det Statens vegvesen etterspør - god dokumentasjon for kravene som fremmes. Det vil fortsatt kunne være behov for å utvise noe skjønn i enkeltsaker, men med et annet utgangspunkt.

Vi tror at dette vil bidra til at entreprenørene ikke bare vil ha rett, men også få rett. Forhåpentligvis vil det også gi entreprenørene et bedre resultat i Sandvins karakterbok.