Bettina Sandvin, avdelingsdirektør Prosjekt og kontrakt, Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Foto: Trond Joelson

Vegvesenet hevder at tilleggskrav blåses opp - Veidekke sterkt uenig

– Vi som byggherre opplever at vi får store og «oppblåste» tilleggskrav som ikke er dokumentert på en måte som gjør at vi kan realitetsbehandle dem. Det er en utvikling som bekymrer oss og som det er viktig at bransjen diskuterer og tar tak i.

Det sier Bettina Sandvin, leder for kontrakt- og prosjektseksjonen i Vegdirektoratet. I oktober skrev Sandvin et innlegg på bygg.no hvor hun spurte hva som egentlig driver konfliktene og hvor hun blant annet trakk frem problematikken rundt gigantkravene entreprenør-
ene har kommet med ved noen av de store prosjektene Statens vegvesen har gjennomført de siste årene.

«Vi ønsker diskusjonen velkommen, men vi må våge å peke på reelle faktorer som påvirker konfliktnivået. Det hjelper lite hva byggherren skriver i kontrakten dersom det får vokse fram en kultur hvor entreprenøren sender store uberettigede og udokumenterte krav», skrev Sandvin i innlegget.

– Er dette veien å gå?

Til Byggeindustrien sier hun at det kan se ut som det er i ferd med å vokse frem en kultur der entreprenørene, uten særlige skrupler, kommer med skyhøye tilleggskrav som ikke samsvarer med realiteten og som bryter fundamentalt med spillereglene Statens vegvesen legger opp til i sine kontrakter.

– Hvorfor sender entreprenørene inn krav som i utgangspunktet er urimelige og hvor de i forhandlinger aksepterer et oppgjør som utgjør en brøkdel av kravet? Er dette riktig og er det veien å gå hvis bransjen ønsker færre konflikter? Jeg tenker at de store tilleggskravene vi nå ser flere eksempler på handler litt om kultur, og dette må vi tørre å snakke om og ta tak i, sier Sandvin.

Svekker tilliten

Hun legger ikke skjul på at det kan være vanskelig å ta store og udokumenterte tilleggskrav fra entreprenørene på alvor og Sandvin mener dette svekker tillitsforholdet byggherren har til entreprenørene.

– Resultat er at vi går inn i prosjektene med dårlig tillit fra starten. Det blir en ond sirkel som det er viktig at vi kommer oss ut av, sier Sandvin.

Omfanget øker

Det er ikke noe nytt at entreprenørene kommer med økonomiske tilleggskrav som Statens vegvesen ikke kan akseptere, men ifølge Sandvin er inntrykket at omfanget av tilleggskrav øker og hun konstaterer også at kravene stadig utgjør en større prosentandel av den opprinnelige kontraktssummen, ved noen tilfeller over 50 prosent av tilbudet entreprenørene vant prosjektet med.

– Det er liten tvil om at også avstanden mellom det entreprenør krever og det vi blir enige om til slutt både øker og er for stor, kommenterer Sandvin.

Krever mye, aksepterer lite

Statens vegvesens oversikt over utbetalte tilleggskrav viser at de fleste saker løser seg før de havner i retten, og av de som havner i retten utbetaler byggherren i snitt en tredel av kravet entreprenør kommer med. Statens vegvesen kan også vise til eksempler der entreprenør og byggherre kommer til forlik som kun utgjør en liten del av entreprenørens opprinnelige tilleggskrav. I Sandvins innlegg på bygg.no trakk hun frem forliket mellom Vegvesenet/Bane NOR og Veidekke/Hochtief ved fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Entreprenørene presenterte i dette prosjektet en faktura til sluttoppgjøret på 1130 millioner kroner (inklusive renter) utover avtalt kontrakt og tillegg som var betalt underveis i prosjektet. Etter lang tid kom partene fram til et utenomrettslig forlik på cirka 310 millioner kroner. Den ene halvparten av summen var ifølge Sandvin påløpte renter, mens den andre halvparten var betaling for utført arbeid. Med andre ord utgjorde arbeidsbetalingen kun en tidel av selve kravet. I etterkant uttrykte Veidekke at de var fornøyd med at saken hadde funnet sin løsning utenfor rettsalen.

– Denne typen saker gjør oss litt fortvilet. Når man ser på summene som entreprenørene til slutt aksepterer, så kan man spørre seg om ikke kravet burde vært satt mye lavere og kanskje kunne man kommet til enighet raskere. Det er rett og slett urimelig av entreprenørbransjen å komme med krav på mange hundre millioner som ikke er dokumentert, men som de allikevel forventer at vi skal løse over bordet. Vi er en offentlig etat som skal fortelle samfunnet hva vi bruker pengene til og da kan ikke vi akseptere krav vi mener er fullstendig urimelige, understreker Sandvin.

Sjokkfakturaer

– Kommer tilleggskravene fra entreprenørene ofte som en overraskelse på de som leder Vegvesen-prosjektene?

– Det varierer. Noen ganger bygger tilleggene seg opp gjennom hele kontrakten uten at man har klart å komme til enighet, og da kan kravene være forventet. Andre ganger mener våre folk at prosjektet har gått fint og så kommer det en sluttoppgjørfaktura som nærmest blir et sjokk. Mange synes dette er vondt og vanskelig og det sliter på tilliten, svarer Sandvin.

– Feil vil alltid forekomme

Entreprenørene begrunner ofte tilleggskrav med feil i beskrivelser og arbeidsgrunnlag. Bettina Sandvin fastslår med 100 prosent sikkerhet at det også i fremtiden vil forekomme feil og uklarheter i forbindelse med gigantkontraktene.

– Vi vet aldri helt sikkert hva som møter oss og det tror jeg det er felles enighet om. Det vi må bli enige om er konsekvensen av feilene. Hvilket ansvar har entreprenør for å peke på feilene tidlig slik at vi sammen kan finne best mulig løsninger, og hvilket ansvar har entreprenør for å minimere kostna dene hvis det dukker opp noe uventet? Hvis holdningen er at det er byggherres feil og at de må betale, så blir det fort konflikter. Jeg er ganske sikker på at entreprenørene vil tjene mer penger på å være konstruktive og ha fokus på å løse utfordringene som kommer på en rimeligst mulig måte, i stedet for å bruke enhver anledning de finner til å forsøke å suge ekstra penger ut av staten, sier Sandvin.

Ønsker at entreprenørene skal tjene penger

Hun utelukker ikke at prispress i markedet og kontrakter med marginale marginer er en årsak til at omfanget av tilleggskrav øker. De siste årene har Statens vegvesen beveget seg mer og mer bort ifra kontrakter hvor pris er eneste tildelingskriterie og det håper hun vil bidra til både bedre samarbeidsklima og økte fortjenestemuligheter for entreprenørene.

– At entreprenørene tjener penger er på mange måter en forutsetning for et godt samarbeid. Vi ønsker at entreprenørene skal tjene penger, og vi er opptatt av å ha mekanismer som sikrer at entreprenørene tjener penger, men heller ikke entreprenører skal få mer enn man har rett på, fremhever Sandvin

Større risiko

– Har større kontrakter og dermed større tilleggskrav bidratt til å løfte konfliktnivået i bransjen?

– Større kontrakter betyr flere egg i samme kurv for entreprenørene og det betyr igjen større risiko i entreprenørenes prosjektportefølje. Vi hadde nok hatt en annen diskusjon hvis kontraktene og tilleggskravene var mindre, men vi kan ikke gå for mindre kontrakter bare fordi man ikke ønsker konflikter med store summer involvert. Vi må heller se på hva som ligger bak gigantkravene og diskutere hva som må gjøres for å unngå dem, fastslår Sandvin.

Tilleggskrav blir evaluert til karakterboka

Statens vegvesen har ved en del prosjekter innført evaluering av entreprenørene – den såkalte karakterboka. Til neste år planlegger byggherren å bruke karakterboka som et tildelingskriterie ved utvalgte konkurranser.

– Vi mener en entreprenør som gjør en god jobb og opptrer løsningsorientert skal tjene på det i neste prosjekt. En av tingene vi ønsker å evaluere er om kravene fra entreprenørene er godt dokumentert slik at det er mulig for oss å håndtere dem. Ryddighet rundt tilleggskrav er viktig for oss fordi vi har ingen interesse av å sitte i en konflikt, vi har ingen interesse av å forlenge en konflikt og vi har ingen drivere i vårt system som gjør at vi belønnes for å sitte i en konfliktsituasjon. Akkurat som entreprenøren ønsker vi å gjøre jobben å gå videre til neste prosjekt, men vi kan ikke gå videre hvis vi får inn gigantkrav som ikke er dokumentert og som er umulig for oss å løse over bordet, understreker Sandvin.

God dialog med bransjen

Hun poengterer at problematikken rundt store tilleggskrav er noe Statens vegvesen ønsker å diskutere med bransjen. Sandvin fremhever at Vegvesenet har et godt samarbeid med både EBA og MEF, og hun trekker også frem samferdselsrådet hvor de mest sentrale bransjeaktørene sitter og hvor det er opprettet en egen arbeidsgruppe som jobber med å komme opp med tiltak som kan dempe konfliktnivået.

– Konfliktnivået i bransjen er en felles bekymring, men vi har ikke alltid det samme synet på hva som driver konfliktene, avslutter Sandvin.

Veidekke er sterkt uenig med Sandvin

Konserndirektør Øivind Larsen i Veidekke Anlegg, synes det er synd at Bettina Sandvin kommer med denne typen påstander og han er sterkt uenig i at det er i ferd med å vokse frem en kultur der entreprenørene, uten skrupler, fremmer urimelige og udokumenterte krav.

– Verken vi eller andre seriøse aktører i denne bransjen bruker tid og ressurser på å fremme urimelige og udokumenterte krav. Jeg synes det er synd at en stor og viktig samfunnsaktør og byggherre kommer med slike påstander om sine samarbeidspartnere. Byggherreorganisasjonene må også ta inn over seg at når store og komplekse prosjekter ikke lar seg gjennomføre etter opprinnelig beskrivelse, så kan også kravene bli store, sier konserndirektør Øivind Larsen i Veidekke Anlegg.

Ikke fornøyd med forliket

– Forliket Veidekke gikk med på ved Fellesprosjektet trekkes frem som et eksempel der entreprenør krevde mye og aksepterte lite. Hvorfor slo Veidekke seg til ro med forliket ved Fellesprosjektet når kravet i utgangspunktet var på over en milliard kroner?

– Kravet – som ikke var på over en milliard kroner– er et resultat av at prosjektet var stort og komplisert og endringene mange. Når forliket ble som det ble, er det viktig å understreke at vi ikke på noen måte er fornøyd med beløpet i forliket. Vi er imidlertid fornøyd med at saken er avsluttet og at vi kan konsentrere oss om å bruke ressursene på nye prosjekter, sier Larsen.

– Umulig å dokumentere

Han er enig med Sandvin i at sjansene for å komme til enighet øker når kravene er godt dokumentert, men påpeker samtidig at det er mye som er vanskelig eller umulig å dokumentere.

– Jeg er selvsagt enig i at sjansene for å komme til enighet øker når kravene er godt dokumentert. Det er imidlertid alltid utfordrende å dokumentere følgekonsekvenser av at beslutninger og utførelse tar lengre tid, og at entreprenøren kommer i en forsinkelsessituasjon med urasjonell drift og forsering. Krav på urasjonell drift er ikke mulig å dokumentere ned til minste detalj. Dette er det også stor forståelse for gjennom en rekke domsavsigelser, sier Larsen

– Viktig med dialog

– Det viktigste nå er at partene i dette markedet kommer sammen og får til en god dialog om fremtiden til anleggsnæringen i Norge. Det er alvor nå. Regnskapene fra norske anleggsentreprenører viser jo at det er vanskelig å tjene penger på store samferdselsprosjekter. Det er en situasjon hverken entreprenørene eller norsk samferdsel er tjent med, avslutter Larsen.