Infrastrukturutbyggere innen transport fra 13 land i Europa delte erfaringer da Netlipse arrangerte sitt nettverksmøte på BI i Nydalen. 

Her diskuteres kontraktsstrategier for infrastrukturprosjekter til hundrevis av milliarder

Entreprenørene skulle nok gjerne vært en flue på veggen når representanter fra 13 europeiske land delte erfaringer om modeller og metoder for initiering og gjennomføring av store infrastrukturprosjekter.

75 representanter fra offentlige byggherrer innen bygging av infrastruktur for transport var samlet på BI i Nydalen i Oslo 12. og 13 november, da nettverksorganisasjonen Netlipse for første gang arrangerte ett av sine møter i Norge.

Ingen av de norske samferdselsetatene er enda direkte medlem i det europeiske nettverket, men denne gang hadde Nye Veier, Statens vegvesen, Bane NOR og Jernbanedirektoratet bidratt på sponsorsiden for å få et møte til Norge. NTNU har hatt en administrativ og koordinerende rolle for med å få foredragsholdere på plass.

Deler erfaringer og kunnskap

– Netlipse ble etablert i 2006 av EU-kommisjonen, men er nå en selvdreven organisasjon. Vi deler erfaringer og kunnskap om store infrastrukturprosjekter over hele Europa, forteller Hans Ruijte, styreleder i Netlipse. Han kommer fra Nederland og arbeider i den nederlandske veimyndigheten Rijkswaterstaat.

F.v: Pekka Petäjäniemi (nestleder i styret i Netlipse), Bjørn Andersen (NTNU), Sebastian Kussl (Nye Veier),  Pau Lian Staal-Ong (leder av Netlipse) og Hans Ruijte (styreleder Netlipse).

Deltakerne fikk på nettverksmøtet informasjon fra flere europeiske prosjekter, men det var naturligvis også et stort fokus på norske prosjekter, blant annet Nye Veiers prosjekt i Trøndelag og utbyggingen av ferjefri E39. I tillegg ble det en tur til besøkssenteret til Follobaneutbyggingen.

– Samarbeidet i nettverket går to veier. Her er de fleste deltakerne erfarne prosjektledere i byggherreorganisasjoner. Det er nyttig å lære om hvordan andre land løser prosjektene og utfordringer man støter på. Samtidig ser man også egen virksomhet i nytt perspektiv når man deler egne erfaringer, sier Ruijte.

Norske infrastrukturinvesteringer imponerer

Nettverket møtes to ganger i året og det har lenge vært et ønske om å komme til Norge.

– Hva imponerer med de store norske infrastrukturprosjektene?

Det totale investeringsbeløpet i Norge på infrastruktur er veldig imponerende sammenliknet med de fleste andre land. Vi har blant annet fått en presentasjon fra E39 som var svært spennende. Vi er glade for å lære mer om dette prosjektet, forteller han.

Ruijte opplyser at nettverket vil sende noen av sine erfarne prosjektledere til E39-prosjektet for å gjøre sine vurderinger av prosjektet.

– Slik kan vi lære av hverandre på prosjektbasis. Netlipse har mye å lære av Norge, men dere kan også dra nytte av andre lands erfaringer, sier han.

Alle vil ha mest for pengene - peker på samhandling

Pau Lian Staal-Ong er leder av Netlipse-nettverket. Hun forteller at de ulike landenes totale investeringer i infrastruktur knyttet til transport er varierende.

– Alle beslutningstakerne har imidlertid  de samme ambisjonene og ser etter de beste strategiene og tilnærmingene for å finansiere og gjennomføre prosjektene. Det handler i alle land om å få mest mulig infrastruktur for pengene, sier hun.

Derfor er tidlig involvering med entreprenører og samhandling det store samtaleemnet også på internasjonalt nivå.

– Tidlig involvering er et vanskelig, men viktig tema og det er nyttig å høre hvordan de ulike landene håndterer dette. Det er viktig at vi lærer av hverandre slik at vi unngår å gjenta feil over landegrensene. Alle landene har sine løsninger, men jeg mener det er viktig å reflektere og lytte til hvordan andre land gjennomfører sine prosesser, poengterer Ruijter.

Små besparelser kan bety mye

Bjørn Andersen i NTNU sier at det for de store offentlige byggherrene er viktig å jakte kostnadsbesparelser i gigantprosjektene.

– For en byggherre som skal investere milliarder av offentlige kroner, vil selv en besparelse på et par prosent gi store konsekvenser for samfunnet, sier han.

Andersen påpeker at Nye Veier gjennom sin modell i Trøndelag blant annet har hentet inspirasjon fra Finland. Finnene har jobbet målrettet med samhandling i flere av sine store prosjekter.

– Finnene er i front i denne prosjekttilnærmingen, men gjennom åpenhet og deling har alle noe å lære av hverandre, sier han.

– Foreløpig er likevel de fleste av våre prosjekter konvensjonelle, men det skjer en sakte endring, sier Pekka Petäjäniemi, nestleder i styret til Netlipse og direktør i den finske transportetaten.

Lederne av nettverket fastslår at tidlig involvering og samhandling er, som i Norge, den store megatrenden for byggherrene av infrastruktur i hele Europa.

– Alle i nettverket snakker om at byggherrene vil gi mer ansvar til entreprenørene. Utfordringen er at entreprenørene må hjelpe byggherrene til å stole mer på dem. Det er et vanskelig tema, fastslår Staal-Ong.

Kineserne banker på døra - mener de holder en høy standard

– Hvordan håndterer dere kineserne som nå banker på døra og vil bygge infrastruktur i Europa?

– Dette er en viktig debatt i nettverket. I flere europeiske land ønsker kineserne å investere i infrastruktur, sier Staal Ong.

– Så lenge de gjør en god jobb og følger de strenge sikkerhetsstandardene som stilles i Europa, vil det være åpent for kineserne i Europa. Men det betyr at europeiske entreprenører må jobbe hardt for å bli mer konkurransedyktige enn kineserne, sier Petäjäniemi.

Staal-Ong sier at hun gjennom nettverket nylig har gjennomført en vurdering av et kinesisk prosjekt.

– Standarden de viste der var høyere enn de europeiske standardene både når det gjelder sikkerhet og gjennomføring, avslutter hun.