Studioet er utformet for å gi de som planlegger bygget og fremtidige brukere virkelighetsnær opplevelse av bygget.

- Fordelen er jo at du faktisk er inne i rommet. Du kan sette deg i en stol og kjenne på følelsen av å være der. Da kan du se ting som er vanskelig å få øye på i en 2D-skisse. Et konkret eksempel er vinduene i sengerommene. De var plassert litt for høyt opp, slik at det ble vanskelig for pasientene å ligge i sengen å se ut. Med 3D-studio avdekket vi det tidlig og fikk senket vinduskarmene, slik at rommet blir et bedre sted for pasientene å være, sier prosjektdirektør for nye Stavanger universitetssykehus, Kari Gro Johanson i en pressemelding.

Ideen om et 3D-Studio kom etter et besøk på Ålborg Universitetssykehus i Danmark, ifølge prosjektdirektør Johanson.

- Ålborg har flere likhetstrekk med oss, og mange av de samme utfordringene som oss. Da vi så at de hadde et 3D-studio var reaksjonen min ganske spontant at dette var noe vi ville ha. Modellen har vi utviklet sammen med arkitektene og rådgivere våre. Vi bruker det i fellesskap, og det er et verktøy som hjelper oss å skape en felles forståelse for de nye byggene, sier hun.

Får innspill fra de som skal bruke sykehuset

Johanson forteller at de i første omgang bruker studioet for å sikre god medvirkning fra de som skal bruke det nye sykehuset.

- Det gjelder ikke bare helsepersonell, men også andre faggrupper som er viktige på et sykehus. Renholdere, portører, de som bringer mat til pasientene osv. Det er viktig at de får et inntrykk av hvordan den nye arbeidsplassen blir, og at de får mulighet til å komme med innspill til oss som skal planlegge og bygge et godt sykehus. Vi ser også at muligheten til å være i rommene gjør arbeidet enklere for de som skal planlegge arbeidsflyten på det nye sykehuset, forteller hun.

Ifølge Johanson er 3D-studioet noe som vekker interesse også utenfor bransjen.

- Vi opplever at dette vekker interesse hos flere både i og utenfor bygg- og anleggsbransjen. Vi prøver å være i front der vi kan være i front, og henter inspirasjon på tvers av bransjer. Blant annet fra olje og gass-sektoren. Men når det gjelder bruk av digitale modeller ser vi at det er overføringsverdier også andre veien, sier Johanson.

Planlegger for en ukjent fremtid

Prosjektdirektøren innrømmer at det er vanskelig å planlegge et sykehus som også skal dekke behovet for ansatte og pasienter 30 år frem i tid.

- Vårt mantra i planleggingen har vært standardisering og fleksibilitet. Vi benytter Sykehusbygg sin modell for framskriving, men i praksis er det veldig vanskelig å beregne behovet for sengeplasser i 2030. Vi må planlegge bygget med fleksibilitet, slik at et sengerom kan gjøres om til et poliklinikkrom, og omvendt, sier Johanson.

- Vi har blant annet utfordret byggebransjen til å levere flatpakkede bad. En idé vi har stjålet fra IKEA. Et flatpakket bad betyr at vi enkelt kan sette det opp, og hvis vi senere har behov for å gjøre om et sengerom til et poliklinikkrom, kan vi enkelt ta det ned. Det gir oss en helt annen fleksibilitet enn en ferdig baderomskabin, som er flott når den er satt inn, men du får den aldri ut igjen, fortsetter hun.

Til slutt legger hun til at Stavanger kommune, som én av de første kommunene i landet, nå godtar BIM-filer i saksbehandlingen av byggesaker. Nye Stavanger universitetssykehus er de første i Stavanger som bruker BIM i søknadsprosessen.

- Det er flott at flere ser verdien av dette fantastiske verktøyet, avslutter Johanson.