<p>Utseende til det nye Nasjonalmuseet er blitt mye debattert.</p>

- Unorsk høy kvalitet på det nye Nasjonalmuseet

Debatten om Nasjonalmuseets utseende har rast i takt med at fasaden er blitt mer synlig. Nybygget er blitt omtalt som lukket og trist, men arkitekturprofessor Mari Lending fnyser av kritikken.

Les også:

Alabasthallen må være ferdig neste høst

«Omtrent like innbydende som Ullersmo fengsel». «Klagemuren». «Firkantet steinblokk». Kritikken mot det nye Nasjonalmuseet har lenge haglet i sosiale medier, men også blant ekspertene.

Kathrine Nyhus, som er arkitekt og tidligere leder av Oslo Arkitektforening, uttalte til Aftenposten i juni at bygget fremstår som et lukket safe. Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, sier i samme artikkel at bygget er ignorant overfor byen.

Professor Mari Lending ved Arkitektur- og designhøgskolen mener derimot at debatten så langt i stor grad er basert på synsing. Hun mener også at journalister har jobbet aktivt for å piske opp stemningen, og at påpeker at det er alt for tidlig å felle en dom over fasaden.

Selv ble hun positivt overrasket da hun nylig var på omvisning i bygget.

– Jeg ble imponert over kvaliteten i både materialvalg og detaljer, alt fra himlinger og gulv til fargesettingen av utstillingsrommene. Man har lagt vekt på lokalt håndverk av ypperst klasse, fra flere steder i Europa. Summen later til å bli både dristig og overraskende, ikke minst den utstrakte fargebruken i et moderne museum. Dette blir virkelig et brudd med den hvite kubens tyranni, sier professoren til Byggeindustrien.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– For tidlig å felle dom

Lending beskriver kvaliteten på utstillingsrommene som «unorsk høy».

– Galleriene ser ut til å ha noen virkelig slående kvaliteter. De er store, til dels varierte og med en slående generøsitet. Dette blir flotte rom å vise kunst i, og dette er som alle vet en krevende samling med opphav i fire veldig forskjellige museer.

Lending, som har vært arkitekturkritiker i en årrekke samt redaktør for flere tidsskrifter og bokserier, mener også at den såkalte Alabasthallen kan bli spektakulær.

– Det finnes ikke et lignende utstillingsrom i Europa. Hallen gir muligheter til å stille ut og erfare kunst på nye måter. Jeg opplever den som frigjørende og radikal, sier hun,

– Jeg håper Nasjonalmuseets supre stab klarer å utnytte den uten å måtte klogge til det enorme rommet med lettvegger og for mye utstillingsarkitektur, legger hun til.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Tidvis krevende

Professoren mener også at museets utearealer vil gi mye tilbake til byen.

– Takterrassen, piazzaen foran hovedinngangen og innslagene av park på baksiden og mot Dronning Maudsgate viser en seriøs omtanke for bygningens sosiale og offentlige dimensjon, sier hun.

Prosjektdirektør Steinar Støre i Statsbygg sier det på ingen måte er overraskende at museet og byggeprosessen blir fulgt nøye med på av både medier og publikum.

– Det er tidvis krevende, men ikke overraskende. Vi er et offentlig prosjekt. Alt vi gjør og sier må tåle forsiden på en avis. Antallet innsynsbegjæringer er utrolig, men også det må vi takle, sier han.

Han blir imidlertid ikke nevneverdig påvirket av kritikken.

– Nei, vi er veldig begeistret for både materialene og løsningene som er valgt. De driver oss til vanvidd noen ganger, men så blir vi desto stoltere når vi får det til. Bare se på skiferarbeidene utenfor. Den er lagt med en helt utrolig presisjon. Det er høy kvalitet på både steinen og arbeidene. Vi er kjempestolte, sier han.

Les flere artikler om det nye Nasjonalmuseet i siste utgave av Byggeindustrien.