Hvordan forebygge flomskader?

Flere steder i Sør-Norge ble for få dager siden rammet av en brutal og ødeleggende flom. Denne kom raskt og på et tidspunkt dette ikke var ventet i dette omfang. Hvordan kan vi best sikre oss mot at denne typen ødeleggelser vil ramme så hardt i tiden fremover?

Det er ingen enkel måte man kan demme opp for naturkrefter av et slikt omfang. Kreftene som var i sving i helgen er ikke mulig fullt ut å forsvare seg mot – og vi må dessverre forvente at uvær, skred og flom vil kunne føre til store ødeleggelser på både bygg og viktig infrastruktur også fremover.

Men selv om det er vanskelig, er det selvsagt ikke umulig gjøre langt mer enn hva vi gjør som samfunn i dag - men da er dette en innsats som virkelig må prioriteres – og ikke kun delvis møtes gjennom økte bevilgninger slik som i dag. Hundrevis av millioner renner nå hvert år bokstavelig talt bort.

Det vil koste mange milliarder kroner å kunne sikre oss på en slik måte at det virkelig vil utgjøre en forskjell. Regjeringen har uttalt at dette er et satsingsområde, og det er satt av penger for å møte utfordringen. NVE mener de trenger 2,5 milliarder kroner for å sikre de mest utsatte områdene. Tidligere har også RIF varslet at det trengs store summer om man skal klare å sikre bygg og viktig infrastruktur. I forslaget til statsbudsjett er det satt av 250 millioner kroner til dette formålet. Selv om det er en god økning fra inneværende år – trengs det mer – langt mer. Det er som kjent mye billigere å forebygge enn å reparere i etterkant. Dermed må det flere friske midler til, en skikkelig planlegging og et omfattende arbeid over tid må prioriteres på ulike nivåer innen stat og kommune, om vi skal komme nærmere en bedre beskyttelse mot skader fra uvær.

Selv om det vil bli vanskelig og kostbart, vil dette likevel i et visst omfang tvinge seg frem. Samfunnet kan ikke stå og se på de enorme ødeleggelsene som kommer med stadig tettere intervall. Det vil også bli slik at forsikringsselskapene vil stille strengere krav til både oss som privatpersoner men også til reguleringsmyndigheter i tiden fremover. Det kommer stadig oftere millionregninger som disse selskapene må plukke opp – og om skadenivået øker i et slikt omfang vi nå kan få inntrykk av - vil de ta affære.

Det meste tyder på at skadene som følge av uvær vil ramme oss oftere og med større skadepotensial i tiden som ligger foran oss. Utviklingen er bekymringsfull – og for å kunne møte denne utviklingen må det handles. Kommunene må i større grad enn i dag stramme inn på praksisen hvor det gis tilgang til utbygginger, noen må kanskje flytte fra hvor de bor i dag, i sentrumsnære strøk må det gjøres tiltak som fører til at vannet dreneres bedre, viktig infrastruktur må bygges enda mer robust – og kanskje på nye steder hvor risikoen for skader blir mindre.

Enkelte har også pekt på at større grad av reguleringer av utsatte vassdrag vil kunne bedre muligheten til å styre vannmengdene. Dette kunne hatt en effekt på enkelte av vassdragene som ble hardest rammet i helgen. Dette er tiltak som er sterkt omdiskutert - men som flere mener vil kunne ha en god effekt om utbyggingene gjøres riktig. Dette må i alle fall vurderes som et mulig skadebegrensende tiltak.

Det er en meget utfordrende jobb myndighetene har foran seg innen dette feltet – men flom og uvær må tas på det største alvor. Så må man selvsagt gjøre gode vurderinger på hvor mye man skal investere før kostnadene blir for store i forhold til innsatsen legges ned og risikoen for skader som kan komme. Men at det potensielle skadeomfanget i dagens situasjon er betydelig er noe vi har sett for mange eksempler på allerede. Dette arbeidet må prioriteres høyere enn i dag.