Samene ble Alta-kampens vinnere

En januardag for 25 år siden marsjerte 600 politimenn fra hele landet inn i Alta-demonstrantenes leir i Stilla og arresterte i alt 800 menn og kvinner.

Regjeringen markerte for all verden hvem som styrer Norge. Men den 14. januar er det likevel opprørerne i miljøbevegelsen sammen med den samiske urbefolkningen som seiersmarkerer 25 årsjubileet for Alta-konflikten. En av dem som fulgte aksjonen på nært hold, var journalist Lars Martin Hjorthol. Nå har han intervjuet rundt 50 deltakere, pløyd gamle arkiver og klargjort manuskriptet til ei bok om Alta-konflikten. Datterens idé Det var min 17 år gamle datter som ga meg ideen til en bok om det som skjedde fra begynnelsen til kulminasjonen på den nærmest uvirkelige D-dagen 14. januar 1981, sier Hjorthol. Han forteller at datteren simpelthen nektet å tro at farens fortellinger kunne være sanne. Tenåringen kunne simpelthen ikke fatte hvorfor 10 prosent av landets samlede politistyrke ble sendt til Finnmarksvidda for å pågripe demonstranter som lå i telt i 30 minusgrader for å beskytte et vassdrag mot utbygging, sier Hjorthol. Boka hans kommer på Gyldendal i løpet av våren. Arbeidstittelen er «Naken makt». Boka beskriver hvordan det norske styringssystemet ble satt på prøve, hvordan det følte seg truet og hvordan det svarte: med «naken makt». Men også hvordan det samme systemet satte i gang prosesser for å bøte på skadene, særlig i forhold til den samiske befolkningen. Tre elementer Altakonflikten var spesiell og komplisert. Det var i utgangspunktet en konflikt om miljø og naturvern. Sakens egentlige innhold handlet om vern eller utbygging av Altavassdraget og omfanget av denne utbyggingen. I perioden 1979 til 1981, da aksjonene mot utbygging pågikk, ble det tre ganger truffet vedtak i Stortinget som påla regjeringen å gjennomføre en utbygging. Statsminister Odvar Nordli nølte, miljøvernminister Gro Harlem Brundtland var mest opptatt av å verne Hardangervidda, men til slutt følte de at de ikke hadde noe valg. Det andre og viktigste element i konflikten er derfor at det norske styringssystemet ble satt på en alvorlig prøve i en tid da også sosialdemokratiet i Norge opplevde store brytninger. Det viktigste ble å bygge ut Alta, koste hva det koste ville, for å vise hvem som hadde makt i Norge, sier Hjorthol. Samene ble vinnere Han er ikke det minste i tvil om at vinnerne i konflikten ble samene. Det tredje elementet i konflikten var nemlig forholdet mellom storsamfunnet og samene. Jeg tror regjeringen var totalt uforberedt på den samiske motstanden som konflikten utløste. At utbygging av et vassdrag skulle utløse en etnisk konflikt i Norge, var nesten ubegripelig for de folkevalgte i storsamfunnet. Alta ble samenes symbolsak som etter hvert skulle føre til en omfattende lovgiving som sikret deres rettigheter. Konflikten markerer et veiskille i forholdet mellom storsamfunnet og urbefolkningen i Norge. Derfor er Sametinget kanskje et viktigere monument over Alta-kampen enn kraftverket i Savtso, sier Hjorthol.