Flyplassutbyggingene kommer tett

Nordmenn flyr mye - både i forbindelse med jobb og fritid. Mange distrikter er også helt avhengige av transportmuligheten flyet gir. Dette betyr at det til enhver tid planlegges og bygges ut ved en rekke av landets flyplasser.

Det finnes mange flyplasser rundt om i vårt langstrakte land. Avinor har ansvar for 45 flyplasser - og er dermed også en betydelig byggherre i Norge - og en stor oppdragsgiver for den norske byggenæringen.

I løpet av de senere årene er det gjennomført en rekke utbygginger ved flere av de største flyplassene. Gardermoen ble i fjor vår åpnet etter en større utvidelse - en utbygging som samlet kostet rundt 14 milliarder kroner - og gjorde landets hovedflyplass langt større og enda mer effektiv. Flyplassen har allerede høstet mye heder for sin form, funksjon og estetikk. Også nye Flesland i Bergen kunne i fjor åpne i ny, større og mer moderne drakt - til glede for et stadig voksende passasjertall. Flere av de andre større flyplassene har også de siste årene gjennomført investeringer for å utbedre og utvide.

Flere flyplasser vil også få sine utbyggingsprosjekter. Nylig ble det klart at Rambøll Norge og Nordic - Office of Architecture er valgt som rådgivere i prosjekteringsarbeidet for terminalprosjektet på Tromsø lufthavn. At Nordic ble med på laget er ikke spesielt overraskende - Nordic er blitt det store flyplass-arkitektkontoret - både nasjonalt og i internasjonal målestokk.

Det investeres hvert eneste år store summer rundt om på landets flyplasser - og med de mange reisende og kravene de setter, vil dette fortsette også fremover. Man er for øvrig allerede i full gang med planleggingen av en ny stor milliardutbygging ved Oslo Lufthavn, utvidelsen av kapasiteten for reisende utenfor Schengen. På OSL er det også hele tiden diskusjoner om det skal bygges en tredje rullebane eller ikke – noe som selvsagt vil bli en enorm investering.

Nettopp OSL, og enkelte av de andre største flyplassene, er helt avgjørende for veldig mange av de andre flyplassene i Norge. Det er kun et fåtall av flyplassene som går med overskudd – og disse er med på å finansiere driften av resten av anleggene. Med den enorme veksten man har hatt ved hovedflyplassen – er dette blitt en gedigen pengemaskin.

Finansieringen av utbyggingen av infrastrukturen for landets flyplasser forgår på en litt annen måte enn finansieringen av vei- og banenettet. Avinor er selvfinansiert, og flyplasser med overskudd bidrar til å finansiere de som driver med underskudd. Størsteparten av inntektene kommer fra avgifter fra flyselskapene og passasjerene, samt kommersielle inntekter fra utleie av areal til tax free-butikker, servering og så videre. De får også inntekter fra utleie av areal til flyplasshotell og parkeringsanlegg. Avinor får dermed store inntekter som de kan benytte til å planlegge sine investeringer og til å ta opp egne lån. Det skal heller ikke være slik at overføring til Avinors egenkapital omfattes av handlingsregelen. De får dermed en frihet og forutsigbarhet nok enkelte andre statlige byggherrer misunner dem. Derfor er det ofte også en rask prosess når Avinor skal beslutte og gjennomføre sine utbyggingsprosjekter.

Sannsynligvis vil veksten innen lufttrafikken fortsette – om det ikke kommer vesentlig strengere reguleringer på flytrafikken med bakgrunn i miljøhensyn. Det er blitt billig å fly både lengre og kortere avstander – og for nordmenn flest er det ikke økonomiske hensyn som vil føre til endrede vaner.

Så langt ser det ikke ut til at det blir noen justeringer i regelverket som vil få de store utslagene på trafikkutviklingen. Det betyr at Avinor vil fortsette å gjennomføre store investeringer ved en rekke anlegg rundt om i landet.