Samferdsel ble vinneren i statsbudsjettet

Byggenæringen bør i hovedsak være godt fornøyd med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019.

Det er selvsagt alltid ting som kan bli bedre - og det finnes elementer hvor vi kan håpe det vil bli noen justeringer før budsjettet blir vedtatt.

Når det gjelder de totale investeringer, bør imidlertid næringens aktører si seg tilfreds. Statsbygg har aldri fått overført så mye som det nå legges opp til. Det legges opp til en overføring på 7,1 milliarder kroner, som er 400 millioner mer enn i inneværende år. Og innen samferdsel får vi en fortsatt økning – og samferdsel er på mange måter den store vinneren i forslaget til neste års budsjett.

Regjeringen foreslår å bevilge 73,1 milliarder kroner til samferdsel i Statsbudsjettet for 2019. Dette er en økning på 7,9 prosent - fra et allerede meget høyt nivå.

Det var på forhånd ventet et nokså nøytralt budsjettforslag fra regjeringen – der man strammet inn på oljepengebruken. Budsjettet som nå er lagt frem er også i hovedsak nøytralt og forsiktig – men flere hadde nok ventet at man skulle trekke enda mer i bremsen enn man faktisk har gjort. Gode inntekter til staten, ikke minst gjennom en høy oljepris, en solid norsk økonomi og en parlamentarisk krevende situasjon gjør nok at budsjettet fremstår som noe mer offensivt enn flere hadde forestilt seg.

For byggenæringen betyr dette at den kraftige satsingen på infrastruktur fortsetter med full styrke. Samferdselsminister Jon Georg Dale kan derfor legge frem en stor satsing både på vei og bane. Totalt skal det investeres 73,1 milliarder innen samferdsel, med en bevilgning på 37,1 milliarder på vei og 26,4 milliarder på bane. På det totale samferdselsbudsjettet er det en økning på 7,9 prosent, innen vei på 3,2 prosent og innen bane en økning på hele 12,4 prosent. Innen veisektoren går 31,7 milliarder kroner til Statens vegvesen og 5,4 milliarder kroner til Nye Veier AS.

Samferdselsinvesteringer vil i stor grad tilfalle aktørene i byggenæringen å materialisere ute i markedet, og bidrar dermed til å skru tempoet i anleggsektoren ytterligere noen hakk oppover. Det var ventet en økning innen dette feltet også i år – men økningen var kanskje noe større enn mange forestilte seg. Så er det selvsagt også viktig, som BNL påpeker i sine første kommentarer rundt budsjettet, at disse milliardene brukes riktig. Det skal investeres for enorme summer i utviklingen av norsk infrastruktur – og da er det helt avgjørende at man benytter denne muligheten også til å bygge opp en sterk norsk anleggsbransje.

Verdiskapningen rundt utbyggingen og vedlikeholdet som nå skjer og som ytterligere skal øke fremover, er enorm. Prosjektene som gjennomføres må i stor grad bidra til å bygge nye varige arbeidsplasser, som da også gir store investeringer rundt om i hele landet. For å få mest mulig ut av disse investeringene er det også viktig at man setter de riktige kravene til de som skal bygge ut disse prosjektene og at det bidrar til å bygge opp et sterkt lokalt næringsliv. Det er viktig å sørge for god konkurranse om jobbene – men like viktig er det at man setter de riktige kravene til de som skal utføre prosjektene - slik at det ikke kun er laveste pris som skal gjelde.

Det er også bevilget penger innen andre sektorer som har stor betydning for byggenæringen. Blant annet skal den nå gjennomføres et lenge etterlengtet løft innen yrkesfagutdanningen – og det er bevilget 30 millioner kroner til yrkesfagløftet for neste år. Det skal satses på kampen mot arbeidslivskriminaliteten - og dette skjer gjennom 20 millioner kroner ekstra til de eksisterende A-krim-sentrene - og dette er penger som vil komme godt med. Opprettelsen av disse sentrene har vært en stor suksess – og er noe som gir konkrete resultater. Det er derfor også bra at disse blir tilført nye midler. Forhåpentligvis kommer det også ytterligere sentre rundt om i landet nå i tiden fremover.

Nå skal vi huske på at det er et forslag til budsjett som er lagt frem – og det er langt fra sikkert at det er regjeringen Solberg som til slutt skal banke budsjettet gjennom – det kan like gjerne bli regjeringen Støre som skal sette navnet sitt på det endelige dokumentet Stortinget skal vedta. Med den utfordrende parlamentariske situasjonen som nå er på Stortinget, med et Krf til de grader på vippen, er det helt åpent hva som skjer et par måneder frem i tid.